Ekspandér eller dø er en sang av en navnebror av meg; Michael Krohn. Og det gjelder for Resett. Resett må ekspandere. Eller dø. Det går aldri bortover i naturen. Det går enten oppover. Eller nedover.
Så Resett kan ikke fortsette å gjenta og gjenta islamkritikk og kritikk av de bestående klassers unnfallenhet overfor denne religionen og kulturen. Vi må videre. Egentlig føler jeg det som helt unødvendig å kritisere Islam. Det gjorde sosialistene. Grundig og ettertrykkelig. På 70-tallet.
Men da het hovedfienden kristendommen. Da lekset de opp for oss. Om hvor patriarkalsk og mannsstyrt og mannsdominert det hele var. Så fint! Nå kan sosialistene bare ta med seg all kritikken fra 70-tallet. Og fyre den løs på den nålevende Islam. Jeg klarer i hvert fall ikke å se hvorfor ikke. Det blir som å si at en flis i fingeren er et problem mens en bjelke gjennom hånden trenger ikke behandling. Det blir absurd.
Men hva vil vi? Hvor vil vi? Hva er vår ideologi? Hva tror vi på? Vil vi tilbake til gamle dager? Hvor vil vi vi som er på Resett? Vel, det vet vi kanskje ikke helt. Så la oss diskutere det. Jeg er førstemann ut med å fortelle hva jeg tror på og hva som er årsaken til at jeg skriver som jeg gjør.
Jeg er taoist. Jeg tror på Yin og Yang. Det maskuline og det feminine. At mannen er pennen. Og kvinnen er arket. At vi har forskjellige roller. Og at, bevares, disse rollene faktisk kan byttes om i løpet av livet. Som 50-åring er jeg nå litt av en kjerring. Men det kan vi komme tilbake til.
Så jeg er motstander av likestilling. Jeg mener at menn er bedre egnet enn kvinner til enkelte ting. Og at kvinner er mere egnet til enkelte ting enn menn. Jeg tror dette har med evolusjon å gjøre.
For det er det det handler om. Å utvikle vinnerstrategier. At noen sitter hjemme i hulen og er klare til å fordele og bearbeide kjøttet er smart. Og at andre utvikler evner som mot, evnen til å beregne spydets bane osv. er også smart. Det er smart at vi er forskjellige.
I samfunnet har vi spesialisering. En tannlege er tannlege. Slik blir han en god tannlege. Han er ikke også hjernekirurg og rørlegger. Det blir bare rot.
Når det gjelder sosialismen så er jeg ikke sosialist. Men vi skal være klar over at det systemet som var før sosialismen var elendig. Vi kan si det slik: Det var så elendig at det fostret noe så elendig som sosialismen som løsning. Da må det ha vært ganske dårlig. Men i nøden spiser fanden fluer.
Så jeg vil ikke tilbake dit. At et fåtall eier mye. Og sosialistisk organisering og revolusjon er eneste utvei. Så hvor vil jeg?
Jeg vil ha kapitalisme. I naturen er det konkurranse. Hele tiden. Plantene strekker seg mot lyset. De slåss om ressursene. Dyra kjemper. Rumpetroll spiser hverandre. Alt kjemper mot hverandre. Hele tiden.
Så jeg vil ha konkurranse. Men det skal være konkurranse slik vi ser den i naturen. I naturen kan ikke en løve ansette andre løver til å forsvare reviret sitt. På den måten er det hele tiden en konkurranse.
Blant menneskene så blir de rike rikere. Ikke fordi de er bedre. Men bare fordi den naturlige fordelen det ligger i å være stor og etablert. Så hva er løsningen? En regulert kapitalisme.
Man sier at en fiskebåt ikke kan være mere enn 20 meter lang. For eksempel. At en bonde ikke kan eie mer enn 10.000 mål jord. At en eiendomsmagnat ikke kan eie mer enn 10.000 kvm. eiendom. Osv. At vi setter tall på ting. Grenser.
Jeg har selv et brettspill jeg er veldig glad i. 1830 heter det. Der er det en begrensing på hvor mye hver enkelt kan eie. Så det blir ikke som i Monopol. Hvor alt bare dreier seg om å kjøpe alt. Kontrollere alt. Dominere alt. Det blir kjedelig. De store blir bare større.
Det var en lærerinne som fant opp Monopol. For å vise hvor galt det var: Det kapitalistiske systemet.
Men sosialismen er ikke løsningen. Sosialismen er et svar. En reaksjon. Men den har ennå til gode å vise til fungerende stater. Vi trenger konkurranse. Vi trenger eierskap.
Men vi trenger grenser. Maksgrenser. For hvor mye vi kan eie. Hver enkelt av oss. Det er naturlig. Det er miljøvennlig. Da fungerer systemet igjen.