I et innlegg på Resett, skriver Sverre Høegh Krohn at andre enn Resett skal ta seg av islamkritikk, og av grunner jeg ikke greier å forstå, skriver han at det er helt unødvendig å kritisere islam.
Høegh Krohn argumenterer for at islamkritikk er unødvendig fordi sosialister på 70-tallet kritiserte kristendommen, som er det stikk motsatte av islam. I dag ser vi at mange av de nordmenn som konverterer til islam har bakgrunn fra den radikale venstresiden.
La meg på det sterkeste advare mot slike tanker. Det å være kritiske til islams innflytelse i Norge må være en ideologisk bærebjelke for Resett. Det er intet annet som truer norsk kultur og ytringsfrihet så mye som islamsk teologi og ideologi.
Dette handler om å ta muslimer på alvor når de tror at Koranen er Allahs direkte inspirerte og ufeilbarlige ord. Islam, med originalkildene Koranen og Sunna, er intet annet enn ondskap, selv om de fleste muslimer er anstendige og gode mennesker.
Noen ganger sier Helge Lurås til meg at det ikke må bli for mye islamkritikk på Resett. Til en viss grad har han rett i det, og vi skal være meget forsiktige med at islamkritikk tipper over i hets og hat mot muslimer, men en stemme som Resett kan ikke overse et viktig tema som islamkritikk.
På LinkedIn har jeg også mange hijabkledde damer og muslimer som mine kontakter, og her har det en egenverdi å ha et godt forhold til dem, selv om jeg på et demografisk nivå ønsker å begrense migrasjonen fra islamske kulturer så mye som mulig.
En av mine LinkedIn kontakter mente jeg hadde en muslimsk terrorist på min kontaktliste, men han kunne ikke bevise det. Han gav meg et ultimatum. Enten slettet han meg som kontakt, eller så slettet jeg muslimen fra Libya. Mannen som truet meg er ikke lenger min LinkedIn kontakt.
For mange av oss islamkritikere ble det en øyeåpner da vi møtte Faten Mahdi Al-Huseini i Nidarosdomen i 2016, med påfølgende kirkekaffe sammen med blant annet Jeanette fra Rigths.no som skrev artikkelen Faten trenger vår støtte.
Her fikk vi høre den sterke historien om hvordan kirkene var det eneste stedet hun kunne be i fred, og hun fortalte også om hvordan hun blir avvist i moskeer og av muslimske ledere.
Som kristen har jeg Broder Andreas i organisasjonen Åpne Dører som et forbilde. For Andreas betyr islam «I sincerely love all Muslims», eller på godt norsk, Jeg elsker inderlig alle muslimer.
I Oslo spiste jeg så mye kebab at den pakistanske kebabkokken inviterte meg hjem til landsbyen Rasul etter angrepene i USA 11 september. Her opplevde jeg en fantastisk gjestfrihet.
Jeg setter meg gjerne ned og har samtaler med imamer og andre islamske skriftlærde. Imam Tayeb Berghout i Trondheim gav meg en original Koran fra Saudi-Arabia, noe jeg setter stor pris på.
Så vidt jeg vet bekjenner ikke Lurås seg til noen religion, men for meg har dette også en åndelig dimensjon. Dette er en åndskamp. Sekulære mennesker kan ikke forstå hva som rører seg blant muslimer som virkelig tror på Muhammed som Allahs siste profet og hva det betyr for å spre hat, vold og terror, hvis vi tar Muhammeds ord på alvor.
Hvordan skal vi forstå de sekteriske krigene i den islamske verden mellom sunni- og sjiaislam hvis ikke vi har en grunnleggende eskatologisk forståelse av at de kjemper hvor hvilket kalifat som skal råde i endetiden?
Jeg utfordrer Resett til å akseptere mer islamkritikk, selv om vi selvfølgelig ikke skal angripe den enkelte muslim.