The logos of Japan's robot venture company Cyberdyne are seen on the Lower Limb Model HAL (Hybrid Assistive Limb) for welfare use at the Cyberdyne studio in Tsukuba, north of Tokyo July 22, 2014. REUTERS/Yuya Shino/File Photo

Mesteparten av den utviklede delen av verden preges nå av lave fruktbarhetstall og synkende befolkninger, men ingen kan måle seg med Japan i omfang. Etter flere tiår med en meget ufordelaktig demografi og restriktive innvandringslover, står landet nå fremfor en eldrebølge av episke proporsjoner.

annonse

Flere økonomer har i en lang periode spådd at Japan kommer til å få store økonomiske problemer som en konsekvens av landets meget ufordelaktige demografi, men et nytt narrativ begynner å vinne frem. Japan satser nå knallhardt på robotteknologi og automatisering for å møte morgendagens økonomiske og sosiale utfordringer. I denne sammenhengen, kan landets befolkning på sikt faktisk komme veldig godt ut av den prekære demografiske situasjonen med økt levestandard for middelklassen.

Moren til alle eldrebølger

Allerede helt siden 1977 har Japans fruktbarhetsrate ligget under nivået som er nødvendig for å opprettholde en stabil befolkningsvekst – det magiske tallet på 2,1 barn per kvinne. Siden den gang har landets demografiske indikatorer bare forverret seg, og i dag ligger fruktbarhetsraten på kun 1,46 barn per kvinne – blant de laveste i hele verden.

Robottrener. Foto: REUTERS/Kim Kyung-Hoon.

Landets befolkning toppet seg således i 2010 med 128 millioner individer, og faller nå dramatisk for hvert år som går. I dag er den på 126 millioner og er spådd til å krympe til rundt 100 millioner allerede innen 2050. Det vil si at 28 millioner mennesker –  eller hele 22 % av befolkningen –  kommer til å forsvinne frem mot 2050.

Mens vestlige land i stor grad har lagt til rette for innvandring for å motvirke ufordelaktige demografiske trender, har Japan gjort det omvendte. Det har hatt en av verdens strengeste innvandrings- og asylpolitikk i lang periode, og har derfor tatt imot veldig få innvandrere. Denne politikken har gjort at landets demografiske indikatorer ser meget ufordelaktige ut fra et rent makroøkonomisk perspektiv sammenlignet med andre industriland.

Robotassistent. Foto: Alistair HIMMER

Allerede i dag skaper denne ufordelaktige demografien store samfunnsrelaterte utfordringer for Japan. Rundt 27 % av befolkningen er over 65 år – den høyeste andelen av seniorer i hele verden. I Norge er andelen 17 % for sammenligning. Trenden kommer ikke til å snu med det første. Innen 2065 er hele 40 % av den totale befolkningen spådd til å være over 65 år.

Japans futuristiske løsninger

En løsning på Japans prekære demografiske situasjon kunne vært økt innvandring, men landet har ingen planer om å lette på sine meget restriktive innvandrings- og asyllover. Japan ser heller mot futuristiske løsninger. I stedet for å importere billig ukvalifisert arbeidskraft for å fylle lite attraktive jobber, er landet i full gang med å robotisere store deler av samfunnet. Det holder på å bytte ut sin raskt synkende arbeidsstyrke med roboter. En slik automatisering har opp til dags dato først og fremst funnet sted i landets mange fabrikker, men i dag snakker næringslivsledere, forskere og politikere om å spre bruken av roboter til mange flere områder – til skoler, sykehus, flyplasser, togstasjoner og til og med templer.

Japan er landet i verden som på papiret er best stilt til å kunne gjennomføre en slik visjon. Det har lenge vært verdensledende innenfor robotteknologi – spesielt innenfor industrielle robotløsninger. Landet er verdens dominerende industrirobotprodusent, med 153 000 produserte enheter i 2016, som ifølge International Federation of Robotics (IFR) konstituerer hele 52 prosent av den globale forsyningen.

Robot barista. (AP Photo/Koji Sasahara)

Flere japanske forskere ønsker utviklingen velkommen. De ser på roboter som den beste løsningen på Japans demografiske utfordringer. Den legendariske robotikkforskeren Dr. Hiroshi Ishiguru har for eksempel sagt: «Om femti år kommer den japanske befolkningen til å være halvert. Men selvfølgelig vil vi beholde samme nivå av livskvalitet. Så, hvordan kan vi gjøre det? Svaret er å utvikle roboter som kan støtte vårt daglige liv.»

Flere næringslivledere ser også lyst på fremtiden til roboter – blant annet pleiehjemseieren Arika Kobayashi. Han tror roboter kommer til å få en viktig plass i eldreomsorgen fremover: «Matematikken er enkel. Antall barn som blir født går ned, og antall eldre går opp. Omsorgsarbeidere er en mangelvare, så for å kunne gi eldre et bedre og mer tilfredsstillende liv kommer vi til å måtte bruke roboter,» argumenterer han.

For å nå disse målene, har den japanske regjeringen sikret finansiering til utviklingen av eldreomsorg-roboter for å bidra til å fylle en forventet mangel på 380.000 spesialarbeidere i helsesektoren innen 2025. «Dette er en mulighet for oss,» sier Atsushi Yasuda, direktør for robotpolitikk i ministeriet for økonomi, handel og industri. «Andre land vil følge samme trend,» fortsetter han.

Den økonomiske analysen – ortodokse hypoteser og nye narrativer

Den klassiske konsensusen innen makroøkonomi er at en ufordelaktig demografi over en lengre periode fører til negative makroøkonomiske konsekvenser. I takt med at prosenten av arbeidsføre synker, blir arbeidsmarkedet per definisjon strammere, som igjen presser opp reallønningene. Land blir således mindre konkurransedyktige i det globale markedet på grunn av et høyt inflasjonstrykk.

En basketball-spillende robot ved navn CUE. REUTERS/Toru Hanai

Et alternativt narrativ begynner nå å få fotfeste i profesjonelle og akademiske sirkler. I takt med at automatiseringen øker i omfang og roboter blir mer og mer dagligdagse, vil den spådde mangelen på arbeidskraft fylles i større og større grad av fremveksten av moderne robotteknologi.

Mens lavtlønnede og ikke-spesialiserte yrker forsvinner med automatiseringen, kommer firmaer til å bli tvunget til å måtte tilby bedre vilkår for høykvalifikasjonsjobbene som gjenstår. Ikke bare i form av høyere lønninger, men også i form av jobbsikkerhet, karriereutvikling og balanse mellom arbeid og fritid. Resultatet blir økte reallønninger og bedre livskvalitet for middelklassen.

Den danske Japan-eksperten, analytikeren og investoren Jesper Koll er en tilhenger av denne hypotesen. Han ser derfor lyst på fremtiden til det japanske folk: «Etter hvert som det absolutte tilbudet av arbeidskraft krymper, kommer bedrifter å tilby bedre arbeidsvilkår og høyere lønn, noe som på sikt gir et positivt utslag på tilbudet av arbeidsvillige. Folk som tidligere ikke var villige til å jobbe under de forutgående forholdene, blir nå villige til å delta i økonomien under de nye vilkårene.»

Japan viser vei?

Japans eldrebølge kommer til å nå episke proporsjoner i tiden fremover. Utfordringene knyttet til denne prosessen er mange. Ettersom japanerne ikke ønsker økt innvandring, satser myndighetene i stedet på økt robotisering av hele samfunnet. Ved siden av de mange industriroboter i landets fabrikker, holder Japan nå med å innføre flere robotløsninger i skoler, sykehus, flyplasser, togstasjoner og til og med templer.

Den økonomiske konsekvensen av Japans politiske valg er fortsatt åpen for debatt, men det burde råde liten tvil om at ortodokse makroøkonomiske teorier om demografi og økonomi begynner å komme under press. Japan blir således en «testkanin» for disse teoriene for resten av den utviklede verden. Lykkes det kan det vise vei for andre og samtidig skape store forretningsmuligheter for seg selv i form av eksport av robotløsninger verden rundt.

Ser mer:

The RobotReport. 10 Most Automated Countries in the World, 7. februar 2018.

CBS News. Japan’s population is plunging — can they fill the void with robots?, 31. juni 2017.

Index Mundi. Japan Demograhics Profile 2018

Bloomberg. Aging Japan Wants Automation, Not Immigration. 22. august 2017.

Jesper Koll i The Japan Times. Japan’s demographic sweet spot. 1. oktober 2017.

Verdensbanken. Population ages 65 and above (% of total).

 

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.