Kristian Kahrs skriver at Resetts ideologiske bærebjelke må være islamkritikk. Hvorfor skal ikke Resetts bærebjelke være å få frem alternative meninger og nyheter, der det ikke dekkes av andre? Resett bør fortsette med dette, fremfor å legge seg på en politisk eller religiøs aktivistlinje.
Vi har allerede flere publikasjoner som er islamkritiske, som HRS og Document. I tillegg finnes det tusenvis av Youtube, Bitchute, DTube-kanaler og andre internasjonale medier som kun handler om dette, for dem som er spesielt interesserte. Det er et begrenset marked for dette.
Det er viktig å kritisere islam der det har nyhets- og aktualitetsverdi, men det er begrenset hvor mange ganger man kan gjenta det som allerede sagt utallige ganger de siste 30-40 årene. Selv de som er nye i denne debatten har en smertegrense når et argument eller mening gjentas mange nok ganger. Enten er man enig, eller så blir man det ikke. Vil det ikke inn, hjelper det ikke å banke løs til hammeren brekker og de gamle har gått hjem.
Poenget er å få den tause majoriteten til å tenke selv og ta stilling, ved å få frem alternativ informasjon og andre synspunkter. Det er vel også slik at islam egentlig ikke er hovedproblemet, men heller mangelen på vilje til å ta et oppgjør med ideologien og de negative tingene som følger med.
Å drive kamp mot tro er autoritært. Enhver -isme som får frikort til å påtvinge andre sine politiske eller religiøse preferanser, vil gladelig ta den sjansen. Å si noe annet er intellektuelt uredelig, uansett hvor sikker man er på at ens egen -isme eller tro er godartet. Alle religiøse tror det, uansett om de tror på en gud, folket eller staten som den allmektige.
Fokus må være på å hindre at dogmatiske personer får omsette tanker til handling, uten at det får konsekvenser for dem selv. Der er her vi svikter, både på det sosiale og økonomiske planet, fordi man ikke tillegger visse grupper samme ansvar for egne handlinger pga. deres status som minoritet/annerledes/undertrykket/stakkarslig.
Mye av det som sies og skrives i Resett er ikke spesielt kontroversielt i historisk perspektiv. Det vil være overraskende om ikke mye av det som skrives i Resett også i fremtiden kommer tilbake i mainstream-debatten, med en gang vi har fått ristet av oss det politisk korrekte åket og krenkelseshysteriet.
Før eller senere vil det trenge gjennom til den tause majoriteten og gammelmedia vil bli tvunget til å ta debatten av økonomiske årsaker. Særlig når problemstillingene begynner å påvirke folks privatliv, frihet og økonomi direkte. Akkurat her er Resett en viktig stemme og et viktig steg på veien.
I mellomtiden har Resett en gylden sjanse til å appellere til dem som befinner seg i området mellom gammelmedia og Document/HRS, og ikke minst alternative stemmer uansett politisk ståsted. Verden består ikke lenger av klassisk høyre-venstre tenking, men krysser over i alle mulige retninger. Det vil derfor være en alvorlig feiltakelse å fremstå som en politisk dogmatisk eller kristenkonservativ publikasjon med hakk i plata, hvis hovedformål er å forsvare ett dogme mot et annet. Verden består ikke kun av for og imot islam.
Like lite som verden for de fleste ikke består av for- og imot kristendom.
Enda mindre interessant blir det for alle andre som ikke allerede er del av klubben, dersom verden fremstilles som et binært valg mellom de to, og alt annet skal være underordnet religiøs dogmatisme og ideologi. Vi trenger ikke mer Halleluja og Allahu Akbar. Vi trenger kritisk tenking. Så får hver enkelt person leve som best de kan etter egen tro, uten at de gis anledning til å tvinge den på andre.
Den negative omtalen Resett og andre alternative medier får, baserer seg ikke først og fremst på ideologi og feil meninger. Gammelmediene er livredde for å tråkke feil, samtidig som de er redde for de nye og fristilte mediene skal løpe fra dem. Nykommerne trenger ikke å forholde seg til aksjeverdier, målgrupper, overskudd og bunnlinje, eierskapsstrategier og særinteresser på samme måte.
Vi trenger at Resett og andre alternative nyhets- og debattformidlere lykkes. Både økonomisk og på sikt som en kilde som ikke bare kan undergraves med å gi dem merkelapper.
På venstresiden i politikken er alt som skal til at noen blir betegnet som «islamofobisk»,
«innvandringskritisk» eller «høyreekstremt» og dermed blir det Verboten å i det hele tatt lese noe som skrives der.
Denne ideologiske blindheten gjør de samme personene til lette offerere for gammelmedia og ideologer, som med en merkelapp eller to kan utelukke konkurrenter, uten å bruke en krone på å forbedre seg selv og forbli relevante.
Den samme blindheten som får dem på den andre siden til bare å oppsøke ekkokamre. Det trenger vi ikke mer av. Derfor trenger vi å gjøre Resett mer relevant, ikke mindre. Det gjør vi best ved å være små-edgy og skape levende debatt der gammelmedia ikke tør, uten å
tippe over kanten til dogmatisme.