Det startet med en sigar (ja, Bill Clinton), og det som vi har regnet for å være ukultur, ser nå ut til å bli kultur. Skandalene er nå så mange at ingen ser lenger ut til å bry seg nevneverdig, #metoo til tross.
Når jeg ser hvor liten ydmykhet norske politikere har, samtidig som USAs førstedame går rundt med like stramme lepper som daværende førstefrua gjorde den gangen sigaren gjorde sitt inntog, så kan man jo begynne å lure. Det virker jo som om det bare er å si unnskyld, ektefølt eller ikke, og så kan man bare kaste seg ut i politikken igjen. Er vi så vant til peniser og tekstmeldinger på avveie at vi simpelthen lar det passere?
Det norske folk gjesper nærmest. Enda et varsel som får passere forbi tilnærmet uten konsekvenser, oppskriften synes å være å bare holde seg usynlig en liten stund, sikkert anbefalt av en presserådgiver som er lønnet under markøren konsulenttjenester som vi skatter for å betale for, og så er alt tilgitt og glemt.
Og etter en liten stund kan alkoholen på nachspiel igjen flomme.
Riise, Giske, SP-gjengen, eller sa jeg PH-gjengen? For de umodne handlingene kan best sammenliknes med en dårlig klippet episode fra Paradise Hotel. Det er unektelig noe litt fjortis over en guttegjeng som sendte grisemelding til hun jenta i klassen, og så nekter de si hvem det var som gjorde det etterpå. Ganske fjortis faktisk. Selv Paradise Hotel fremstår modent i forhold, deltagerne der er i det minste åpne om det, der de blir tatt med buksene nede, men våre politikere gjentar den samme setningen i ulike varianter til det kjedsommelige. Setningen vi hørte i USA for første gang.
For det var en gang en sigar.
Det er noen år siden vi nå hørte den setningen for første gang, når Amerikas tidligere president, Bill Clinton, stod frem på riksdekkende medier og uttalte den berømte setningen:
– I did not have sex with that woman.
Den gang da, så vakte hele “Monicagate” stor oppstandelse. Det samme skjer i dag, når våre ledere, både i Norge og i utlandet, igjen og igjen tråkker i salaten.
I norsk politikk har det tydeligvis ikke vært et eneste nachspiel eller landsmøte eller ett politisk arrangement i løpet av de siste fem årene som IKKE har gått over styr. Det hele kan sammenliknes med førsteåret på videregående.
Trond Giske forsøker å komme seg på hesten igjen, uten å ha en nevneverdig ydmyk tone i forhold til alle skandalene som rullet opp rundt ham tidligere i år. Skei Grande har tatt seg en tur i en åker med en mindreårig, den eneste grunnen til at dette ble en mindre skandale er fordi det ikke var en mannlig politiker og en kvinnelig mindreårig og ikke omvendt. Hadde dette vært en mannlig politiker så hadde han garra måttet gå av!
Kan ikke noen vær så snill å fortelle meg en historie om en politiker som var på fest eller i samme rom som en attraktiv kvinne uten at det gikk gæli for seg? En eneste rolig ost- og vinkveld lissom? Eller nest beste alternativ, en ærlig synder? For det er lov i det virkelige liv, den enkle setningen som mang en gang har roet litt ned på fylleangsten rundt om i det ganske land, vi har stort sett de fleste en eller annen gang ytret den, den der litt småkjipe og mandagske : ”Sorry, jeg ble bare så drita liksom!” Altså å innrømme feiltagelser isteden for å lyve om det, det tar liksom ganske mye av brodden bort, det er faktisk absolutt å anbefale! Kanskje du til og med møtes med litt vennlig latter og til og med litt ektefølt sympati? Litt sånn, hehe, ja vi har alle vært der, liksom?
Bare en skikkelig mann, en som var ærlig om at det var kanskje ikke så lurt det der, for jeg vet helt ærlig ikke hvor mange flere sigarer jeg gidder å lese om.
Så, hva med å bare prøve å være ærlig neste gang, gutta?