Denne artikkelen har ikke som mål å definere hva norsk kultur, men når norske statsråder blir spurt om hva norsk kultur er og svarer pinnekjøtt, eller bunader, er det på tide å gi begrepet kultur et innhold og å bringe gode krefter på banen i en debatt om norsk kultur. Kultur er, etter min oppfatning, nasjonens grunnmur – nasjonens identitet.
Ifølge Terje Tvedts bok ”Det internasjonale gjennombruddet” gir NRK, som er en av Norges viktigste meningsdannere, instrukser til sine medarbeidere om at det å snakke om norske verdier kan virke diskriminerende og derfor bør unngås. Man kan imidlertid snakke om universelle verdier. Dette var særdeles tankevekkende lesning.
I den anerkjente boken Sapiens av Harari defineres kultur i forståelig versjon som kunstige instinkter. Kunstige instinkter er, i motsetning til biologiske instinkter, innlærte instinkter basert på menneskers evne til å lage historier som man får majoriteten av gruppens medlemmer til å tro på, herunder historier som baserer seg på at det finnes en allmektig gud. Det er våre kognitive evner som skiller oss fra andre pattedyr og som for ca. 70 000 år siden bidro til at Sapiens ble enerådende menneske på jorden.
Edgar H. Schein definerer kultur som et konsekvent sett av fundamentale holdninger. Disse holdningene er utviklet over tid fordi de har vist seg å styrke gruppens indre stabilitet og forener gruppen mot ytre farer. Kulturen innebærer regler for hva som gir innlemmelse og ekskludering. Reglene oppfattes som selvfølgeligheter av kulturmedlemmene og er noe majoriteten ikke stiller spørsmålstegn ved.
Manglende forståelse for hva kultur er og hvor sterkt kultur påvirker adferd har ledet til mye kostbar og feilslått politikk i de gode intensjoners tjeneste. Dette dokumenteres særdeles godt i Terje Tvedts bok – ”Det internasjonale gjennombruddet.” Det er umulig å forstå at en så velutdannet nasjon, som også har anerkjent ekspertise på sosialantropologi, kan ha så lite praktisk kunnskap om kultur. Kan det være så ille at kunnskapen sitter der, men at maktpersoners personlige ambisjoner om å skinne i det godes tjeneste er årsak til feilgrepene?