Onsdag blir det klart om de fagorganiserte i offentlig sektor sier ja til ny pensjonsavtale. Mange lokale foreninger og lag har mobilisert kraftig mot.
Onsdag offentliggjør LO, Unio og YS resultatene fra de ulike uravstemningene i sine forbund. Om det blir et nei-flertall i ett eller flere av hovedorganisasjonene, vil avtalen som ble fremforhandlet i mars, trolig ikke bli noe av likevel.
– Det er vanskelig å spå utfallet, for foreløpig har vi ikke engang informasjon fra forbundene om hvor mange som har deltatt, sier Jorunn Folkvord i organisasjonen Forsvar offentlig pensjon til NTB.
Organisasjonen, hvor en rekke lokale fagforeninger i offentlig sektor er tilknyttet, har de siste månedene mobilisert over hele landet for å få offentlig ansatte til å si nei til avtalen, som de mener er altfor dårlig.
Organisasjonen mener den nye pensjonsavtalen er usolidarisk og premierer de som er heldige nok til å ha en helse og en jobb som tillater dem å jobbe langt inn i 70-årene, mens de som ikke klarer å stå lenge i jobb, vil få en altfor dårlig pensjon.
Spenningen er særlig knyttet til hva medlemmene i de tre største forbundene i offentlig sektor – Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Utdanningsforbundet – faller ned på. En rekke av de største NTL-foreningene, som NTL Sentralforvaltningen, NTL Nav, NTL Universitetet i Oslo, NTL NTNU og NTL Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet, har anbefalt sine medlemmer å stemme nei.
I Utdanningsforbundet har minst seks lokale organisasjoner sagt nei, og i Fagforbundet har to lokale organisasjoner anbefalt sine medlemmer å stemme nei. Ifølge Klassekampen skal imidlertid lokallag ha blitt beordret fra sentralt hold til å ikke komme med egne anbefalinger, og de lagene som har oppfordret medlemmene til å stemme nei, skal ha blitt bedt om å trekke uttalelsen, noe flere lokale tillitsvalgte skal ha oppfattet som et forsøk på knebling.
Forbundsleder i Fagforbundet Mette Nord sier i en kommentar at praksisen i Fagforbundet er at fagforeningene verken skal si ja eller nei til et framforhandlet forslag.
– Når forbundsstyret har vurdert resultatet, er det medlemmene som skal avgjøre saken gjennom uravstemning, sier Nord.
Jorunn Folkvord mener det har vært et tydelig press for å få medlemmene til å si ja fra sentralt hold i forbundene, og at de negative sidene ved det nye forslaget har blitt nedtonet og gjemt unna i materialet som har blitt sendt ut.
Uravstemningene er ment å være rådgivende for hovedorganisasjonene. Hvordan de vil løse det hvis resultatene spriker mellom ulike forbund, er ikke avklart.
I Unio holder Utdanningsforbundet og Forskerforbundet uravstemning, mens Politiets Fellesforbund og Norsk Sykepleierforbund har behandlet spørsmålet i sine forbundsstyret og sagt ja til avtalen. Folkvord, som selv sitter i fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo, sier hun har klare forventninger om at hvert medlem skal telle som én stemme. Utdanningsforbundet teller omtrent halvparten av Unios stemmer, påpeker hun.
– Resultatet i en uravstemning gir også en mye klarere indikasjon på hva medlemmene mener enn hva et vedtak i et forbundsstyre gjør. Stemmer avgitt i en uravstemning bør derfor tillegges større vekt når det endelige resultatet skal fastslås, mener hun.
Ledelsen i alle hovedorganisasjonene og forbundene har advart kraftig mot konsekvensene av et nei.
– Konsekvensen vil være at dagens ordning fortsetter, men at levealdersjusteringen etter hvert vil medføre at pensjonsytelsene i offentlig sektor vil bli dårligere for hvert år som går, uttalte blant annet første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, til NTB tidligere i vår.
FAKTA:
Partene i offentlig sektor ble 3. mars enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i stat og kommune.
* Ansatte som er medlem i forbund tilknyttet LO, YS, Unio og Akademikerne, skal si sin mening om den nye avtalen. Flere forbund har avholdt uravstemninger.
* Resultatet fra uravstemningene i LO, YS og Unio blir offentliggjort onsdag 23. mai. Akademikerne har ikke uravstemning og vil behandle spørsmålet organisatorisk i løpet av juni.
* Dersom det blir et ja-flertall til den nye ordningen, skal den etter planen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere.
* Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
* Det innføres en AFP-ordning (avtalefestet pensjon) etter mønster av privat AFP, der AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
* Det gis et «slitertillegg» på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et «slitertillegg».
* Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
* Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.
* Nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere skal forhandles om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre i offentlig sektor.
(©NTB)