I NRK tjener mange av de ansatte over 1 millioner kroner i året. Sjefen, Thor Gjermund Eriksen, tjener 3 millioner i året.
Men hva med journalistene som har brukt hele sin karriere på å fortelle nordmenn hvor ille jødene oppfører seg mot palestinerne? I et intervju med TV 2 blir Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold fremstilt som at hun ikke har hatt det greit i livet. I artikkelen kan vi lese med store bokstaver at Wold ikke «fikk kjøpe bolig før hun var 40».
Videre står det at hun «bare» tjener 530 000 kroner i året. Noe som er over gjennomsnittet av hva nordmenn tjener.
Er det meningen at vi som tjener langt mindre enn en halv million i året skal synes synd på Sidsel Wold? Hva er hensikten med å gjøre lisensfinansierte NRK-journalister til offer, TV 2? Skal vi finne frem lommetørklet og gråte over at Wold og hennes anti-Trump kolleger ikke har råd til å finansiere villaer på Holmenkollen?
Jordomseiling
Og hvorfor nevner ikke TV 2 at Wold har bodd store deler av sin NRK-karrière i Israel hvor gjennomsnittslønna er litt over 250 000 kroner i året? Det er halvparten av det den Palestina-vennlige reporteren tjener. Går vi tilbake 10-15 år, når Wold startet som Midtøsten-korrespondent, kan vi trekke fra 100 000 i den israelske gjennomsnittslønna. Noe som har gjort brød og melk enda billigere for journalisten vi alle skal synes synd på.
Og så kommer utenlandstilleggene. I korrespondentavtalen inngått mellom NRK og Norsk journalistlag kan vi lese: «Det gis utenlandstillegg, hardshiptillegg og barnetillegg etter UDs til en hver tid gjeldende satser for ambassaderåd uten nestlederfunksjon.» Dermed snakker vi om gratis bolig og tillegg som beløper seg til flere hundre tusen ekstra i året.
Og hvorfor ikke spørre Wold hvorfor hun i 1995 tok et år fri fra jobben for å dra på jordomseiling? Det hadde hun råd til å gjøre, noe som er svært uvanlig kost for vanlige nordmenn. Men en slik faktaopplysning ville ødelagt den tårevåte saken til «fienden» TV 2.
Vanlige hardtarbeidende nordmenn er lei av NRK og vi er lei av TV 2. Dere lever i deres egen boble, møtes på private fester og hyller hverandre på Twitter. Det er ikke rart at vi har fått journalistforakt i dette landet.