Bare dager før folkeavstemningen om abort i Irland er 20 prosent av velgerne fortsatt på vippen. Både ja- og nei-siden mobiliserer frenetisk i innspurten.
Ordet «NEI» i kjempebokstaver pryder en hel fjellside på Ben Bulben-fjellet nordvest i Irland. I irske byer er plakater med «JA» hengt opp på nær sagt hver stolpe og gatelykt.
Fredagens folkeavstemning har den siste tida satt et opphetet preg på dypt katolske Irland. Selve avstemningen er kulmineringen av en flere tiår lang strid om Europas strengeste abortlov.
For ja-siden handler det om kvinners rett til å slippe skam og bestemme over egen kropp. Hvert år drar minst 3.000 irske kvinner til Storbritannia for å ta abort. For nei-siden er det livene til de ufødte barna som gjelder.
De siste meningsmålingene viser at ja-siden ser ut til å ha økt forspranget den siste uka. Ifølge Irish Times vil 47 prosent fjerne grunnlovstillegget fra 1983 som sidestiller gravide og fostres rett til liv, og som i praksis har gjort det umulig å få innvilget abort i Irland.
Dersom ja-siden vinner, har den irske regjeringen med statsminister Leo Varadkar – som selv er ja-mann – i spissen sagt at den vil legge fram en ny lov om fri abort fram til 12. uke av svangerskapet.
28 prosent er klart imot å endre grunnloven, viser målingen fra Ipsos/Irish Times. Men samtidig sier hele 20 prosent av velgerne at de ennå ikke har bestemt seg eller ikke vil oppgi hva de vil stemme.
Historiker Diarmaid Ferriter synes det er vanskelig å tyde tallene.
– Dette blir hårfint. Det er veldig vanskelig å se ut fra målingene hvordan folk tenker. Det er så mange som ikke har bestemt seg, og mange slites mellom alternativene. Det kommer til å bli veldig, veldig tett, sier han tilABC News.
Kravet om en folkeavstemning seilte opp i 2012 etter at indiskfødte Savita Halappanavar døde av svangerskapsforgiftning etter å ha blitt nektet abort.
På grunn av den hissige debatten og frykt for velgermanipulering innførte Facebook og Google tidligere denne måneden et forbud mot annonser fra både ja- og nei-siden.
Det var en strek i regningen særlig for nei-siden, som regner seg som «the underdog» og som akkurat skulle lansere en større kampanje på YouTube, som er eid av Google.
– Det var litt opprørende, men striden foregår i gatene. Det er der våre forkjempere snakker med folk, sier 25 år gamle Siobhan McAteer fra nei-siden til AP.
Fra alle verdenshjørner drar irer bosatt i utlandet nå hjem for å delta i folkeavstemningen.
– Jeg føler så sterkt for dette. Jeg vil at min stemme skal telle, sier Amy Fitzgerald, (38) som tilhører ja-siden, til Guardian.
– Vi er alle litt nervøse nå fordi det er så tett løp, sier en annen ja-velger, Sonja Rohan (24).
Men ikke bare ja-folket skal hjem for å stemme. Seánín Mac Brádaigh (27) tar den 14 timer lange turen fra Hampshire til Irland for å legge sin nei-seddel i urnen.
– Jeg støtter ikke at noen regjering skal kontrollere ufødte barns rettigheter, sier han.
(©NTB)