Illustrasjonsfoto: SCANPIX

Nylig foreslo Ingvild Yrke, leder i Norges Kristelige Studentforbund at man skulle gi bort noen av de kristne helligdagene til kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen og til muslimer. Interessant nok ikke til katolikkene, som visstnok er flere enn muslimene her i Norge, eller til jøder, buddhister, hinduer eller til noen annen politisk retning. Det får vel ses på som et tegn i tiden.

Dette minner meg om da Carin Jämtin, daværende partisekretær i svenske Socialdemokraterna, foreslo i 2011 at Sverige skulle få en muslimsk helligdag. Jämtins argument lignet på Yrkes: de fleste av Sveriges helligdager er kristne, og Sverige er et flerkulturelt samfunn. Noen dager senere angret dog Jämtin og sa at Sverige hadde det bra med de helligdager som var. Jeg antar at hun innså sakens sprengkraft.

Jeg vet ikke hva som er Jämtins personlige tro, men etter hva jeg vet er hun ikke personlig kristen. Det finnes allikevel noe som forener Jämtin og Yrke: den politiske korrektheten. Ifølge bokmålsversjonen av Wikipedia så er Norges Kristelige Studentforbund «knyttet [teologisk] til frigjøringsteologi, feministteologi og andre progressive retninger». Ut fra mitt mer konservative syn på kristendom, så kan man med rette spørre seg hvorvidt Ingvild Yrke er personlig kristen. Det virker som om venstrevridd politisk korrekthet er viktigere enn Bibelens og Jesu lære for henne.

Det er nemlig sånn at kristne samfunn og organisasjoner ikke er immune mot subversjon, det vil si undergraving. Subversjon har vi sett i flere sammenhenger, både politiske og religiøse. For eksempel har muslimer med fremgang tatt seg inn i svenske partier som Miljöpartiet og Centerpartiet og fått dem til å forandre sin politikk.

Og venstresiden har fremgangsrikt tatt seg inn i Svenska kyrkan og Den norske kirke, og gjort at disse organisasjoner i dag stort sett er kirker i navnet, men venstrevridde organisasjoner i praksis. Som konservativ kristen finner jeg ikke noe sted i Bibelen eller Jesu lære som støtter å gi bort helligdager til hva jeg egentlig bare kan omtale som vrange lærer – altså falske lærer.

Jeg må nok legge til at dette ikke kun gjelder for norsk kristenhets «venstrefløy» (det vil si Den norske kirke, Norges Kristelige Studentforbund, og liknende). Dette gjelder dessverre også norsk kristenhets «høyrefløy». Politisk korrekthet har blitt til en slags overideologi i mange vestlige land, inkludert i Norge. Jeg var tidligere student ved Fjellhaug, som er en konservativ teologisk høyskole i Oslo, og jeg har en del kjennskap til Norsk Luthersk Missjonssamband, som er organisasjonen som driver Fjellhaug.

Teologisk står de for et konservativt bibelsyn, men så fort de ytrer seg politisk (i hvert fall i andre spørsmål enn abort og kjønnsideologi), så er de veldig venstrevridde, og argumenterer for mer eller mindre åpne grenser og liknende. Som jeg ser det, har også de internalisert denne politisk korrekte overideologien, noe som er veldig trist.

Det er i grunnen skadelig også for oss kristne, siden dette skader kristendommens rykte. Hvis de virkelig hadde studert kristendommens lære og historie, så mener jeg at de hadde kommet til helt andre konklusjoner. Det hadde imidlertid kostet dem mer, siden de da ikke hadde fått være med i «det gode selskap».