Ingen festivaler byr på så mange kontroverser som Cannes. Med Lars Von Trier som gjest, etter å ha vært persona non grata i syv, år er man sikret et visst potensiale for skandale.
Siden verdens største filmfestival sin oppstart like etter krigen har det ikke vært mangel på skandale, både på lerretet og langs Croisetten. I 1954 stilte skuespiller Simone Silva toppløs på en photo call. Bunuels Vindiana viste en ung nonnes seksuelle bevisstgjøring og diktator Franco prøvde – uten hell – å få filmen ut av konkurransen i Cannes. Den endte med å motta Gullpalmen, men ble – ikke overraskende – forbudt i Spania.
I 1976 vant Taxi Driver hovedkonkurransen selv om både publikum og jury var delt i synet på filmens voldsscener. I 1989 truet regissør Spike Lee med å banke den tyske regissør Wim Wenders, som da var juryformann, da sistnevnte sa mindre flatterende ting om Lees film. Under visningen av Gaspar Noés ultravoldelige Irreversible i 2002 forlot flere visningene. Mens i 2015 fikk festivalledelsen i Cannes pepper fordi det ble påkrevd at kvinner måtte gå med høye hæler på rød løper.
Men dette er ingenting i forhold til Lars von Triers nivå av kontrovers….
I 2009 konkurrerte von Trier om Palm D’or med den voldelige Antichrist, hvor blant annet et mannlig kjønnsorgan blir lemlestet. På pressevisningen så flere kritikere en annen vei og en norsk journalist fra en større avis besvimte under visningen. På Rivieraen ble både den grafiske volden så vel som det faktum at en erfaren kritiker virkelig kunne kollapse i kinosalen en snakkis. En åpenbart rystet britisk journalist tok også for seg regissør von Trier på en pressekonferanse og krevde svar på hvorfor i huleste han dro ned journalister fra hele Europa for å se på dette makkverket En skjelvende von Trier kvekket nervøst til svar at han ikke trengte å forsvare noe som helst, og at han likte å lage film.
To år senere, da den danske provokatøren, var i Cannes med et epos om verdens undergang, uttalte foran pressen at han sympatiserte med Hitler. Siden den gang, altså i syv år, har han vært uønsket på Rivieraen. I år fikk han altså vise sin siste film men utenfor konkurranse. På første visning av The House that Jack built forlot mange kinosalen i protest mot de grafiske virkemidlene.
The House that Jack built handler om en bestialsk massemorder spilt av Matt Dillon og med østerrikske Bruno Ganz på rollelisten. Med tanke på von Triers famøse Hitler-utsagn i 2011 er det neppe tilfeldig at han har valgt en skuespiller i en sentral rolle som er mest kjent for å ha gestaltet den tyske diktatoren på film (Der Untergang (2004).
Von Tiers produskjonsselskap Zentropa er neppe skuffet over reaksjoner så langt. På en visning mandag kveld forlot mange publikummere kinosalen i protest.
62-åringen som hater å fly har i kjent stil ankommet festivalen i Cannes i år med bil og campingvogn.
I år gjør ikke von Trier noen pressekonferanse, men han vil være tilgjengelig for en prat med journalister, med mindre von Trier ikke finner det forgodtbefinnende å reise hjem igjen, kommenterer hans produsent Louise Vesth til BBC. Produsenten uttaler videre at det er galskap at regissøren har vært bannlyst fra Cannes i hele syv år ,og synes det bør være formildende omstendigheter at han sa unnskyld etter den famøse Hitler-kommentaren og dessuten presiserte at det var ment som en spøk. Videre understreker Vesth ovenfor BBC at von Trier er politisk venstrevridd. Om The House that Jack built uttaler produsenten til BBC at von Trier har laget mange filmer om kvinner og at han nå har hatt som mål å lage film om en ond mann.