Nå har AP falt på enda en måling, det har bare gått nedover siden valget. For litt over et år siden så snuste de på 40 %, mens i dag er de snart under 20 %. Ørnen i norsk politikk har blitt vingeskutt og det er lite som tyder på at den kommer opp igjen.
Det er to ting som bidrar til nedgangen: en dårlig ledelse og en indre splittelse.
Ledelsen med Jonas i spissen har fjernet seg fra stø kurs og de har endt opp som en vinglete seilbåt. AP er imot saker der de egentlig er enige i, bare for å slå en politisk mynt. Prosessen mot Sylvi Listhaug viste et parti som er i ferd med å gå opp i liminga.
Ledelsen er de samme personene som har gått gradene helt fra ungdommen. Partiet mangler friskt blod, mennesker med utstråling, slike som kan opptre samlende. I dag har ingen av dem hatt en jobb, alle har utdannelse og de ser på politikk som arbeid.
Partiet er ikke lenger samlende. Ord som solidaritet brukes ikke lenger. Arbeiderne har vendt dem ryggen og AP har blitt et parti for ansatte i offentlig sektor.
AP er på vei fra å være et helhetlig parti til å bli en forkjemper for særinteresser. Offentlig sektor har andre behov enn industrien. De kan ikke komme opp til gamle høyder om de ikke har alle velgergruppene representert i partiet.
I Gerhardsen sin tid så dekket AP hele venstresiden. De lagde plass under taket. Men nå har de fått en rekke konkurrenter og de fisker i samme dam. I dag føler den tradisjonelle arbeideren seg mer i hjemme i Rødt. Et parti som vil ha mindre privatisering og kortere arbeidstid. Mens AP vil ha mer EU, slik som fri flyt av arbeidskraft og Acer, noe som ikke faller i god jord hos arbeideren.
Dagens samfunn har nok blitt for polarisert til at AP kan oppnå det å være samlende. Arbeiderklassen har opplevd at nabolaget har fått store demografiske endringer og at de har fått en konkurranse på arbeidsmarkedet. Overfor dem må AP love stengte grenser, mens de i offentlig sektor opplever at innvandring skaper nye jobber og at de får en bedre kjøpekraft når det blir press på lønningene.
Arbeiderpartiets egen politikk er årsaken til deres undergang. Utflagging av arbeid og høy innvandring skaper ikke et stabilt sosialdemokrati.