Debatten raser i Irland om dagens abortlovgivning, som er blant verdens strengeste, skal endres. Foto: AP / Peter Morrison / NTB scanpix

Med to tredeler av stemmene talt opp, har mer enn to av tre irer sagt ja til å endre grunnloven slik at abort kan bli tillatt.

Ved 17-tiden lørdag var resultatet i 32 av 40 valgkretser klart. Så langt har nær 68 prosent sagt ja til å fjerne et grunnlovstillegg fra 1983 som gir et ufødt barn like stor rett til liv som moren, mens drøyt 32 prosent har stemt nei. I praksis har tillegget ført til at abort er forbudt, med mindre mors liv er i overhengende fare.

Jubel og tårer

Det foreløpige resultatet er i tråd med valgdagsmålingene, som antydet en overveldende seier til ja-siden. Ja-siden jubler, og fredag ettermiddag strømmet tusenvis til sentrum av Dublin for å feire seieren.

– Jeg er så stolt av å være irsk i dag, og jeg gråter av lettelse og lykke, sier 17 år gamle Aoibhinn til Irish Times.

Nei-siden kaller på sin side resultatet for en «tragedie av historiske dimensjoner». Allerede lørdag formiddag erkjente de nederlaget.

– Det er ingen mulighet for at lovendringen ikke går igjennom, sier John McGuirk, talsperson for en av Irlands største grupper mot abort, Save The 8th. Navnet på gruppen refererer til grunnlovstillegget.

Ny lov

Regjeringen med statsminister Leo Varadkar i spissen har lovet at dersom grunnlovstillegget fjernes, vil de legge fram et lovforslag om selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke. Forslaget vil etter alle solemerker få flertall i parlamentet, og dermed vil en av Europas strengeste abortlover være historie.

Varadkar var selv nei-mann i starten, før han skiftet side og stilte seg i spissen for ja-kampanjen.

– Takk til alle som stemte i dag. Demokratiet i aksjon. Det ser ut som vi blir historiske i morgen, skrev Varadkar etter at valgdagsmålingene ble offentliggjort.

Barne- og ungdomsminister Katherine Zappone sier at hun er sikker på at den nye abortloven vil bli godkjent innen utgangen av 2018.

– Jeg er full av følelser og særlig takknemlig for at så mange av Irlands kvinner har stått fram med sine vanskelige historier, sier hun til nyhetsbyrået AP.

Slag for kirken

Fredagens folkeavstemning har i månedsvis satt sitt preg på det sterkt katolske Irland. Trass i at de fleste målinger på forhånd viste seier til ja-siden, var det ikke ventet et slikt overveldende flertall, ifølgeIrish Times.

Til og med i konservative Connacht-Ulster, der nei-siden har stått sterkt, stemte 59 prosent for å fjerne grunnlovstillegget, ifølge Irish Times.

Resultatet kan bli nok et slag for den katolske kirkens autoritet. For tre år siden sa irene ja til å tillate ekteskap mellom personer av samme kjønn.

Valgframmøtet var stort allerede fra morgenen av. Så langt tyder opptellingen på et frammøte på nærmere 65 prosent.

Ifølge den britiske avisa Independent dro anslagsvis 24.000-30.000 irer bosatt i utlandet hjem for å stemme.

(©NTB)

[email protected]

Annonser

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]