På stranden i den luksuriøse festivalbyen kan man oppleve alt fra forfriskende dukkert til glamorøse fester og verdens beste utekino.
Det er varmt i Cannes og man kan også bli lei av å oppholde seg i kinoene. Et kjærkomment avbrekk fra fra mas og tjas får man på stranda som ligger langs hele Croisetten. Det er forfriskende og deilig å svømme i Middelhavet, og ligge på stranden, bli tørr og litt solbrent, mens divaer i bikini med Ray Ban-solbriller og Gucci-vesker spaserer blasert forbi.
I en del av stranden ligger også paviljongen til de forskjellige nasjonalitetene. På ettermiddagen er det et cocktailparty for den canadiske regissøren David Cronenberg sin siste film, som vises i Cannes. Stemningen er god og det er hyggelig å spise kanape og skåle i champagne med andre deltakere der. Stjernen selv, David Cronenberg, er sosial og tar gjerne bilder sammen med fans. En nervøs kollega får låne speilreflekskameraet mitt og knisper undertegnede og regissøren av The Fly og Eastern Promses foran stranden. Det ble visst ikke i fokus. – Oh! Just like in that Woody Allen film where everything was out of focus, humrer Cronenberg godlynt, og har ingenting imot å ta et nytt bilde. Like etterpå må han sette seg på stranden og gjøre intervju med pressen.
En lett bedugget, ung praktikant for ett av PR-byråene vil gjerne ta et glass hetvin på tomannshånd med undertegnede og diskutere alt annet enn film, siden hun har frikveld. Snart ser jeg på klokka at det er duket for dagens høydepunkt, Cinema de la Plage, og ber henne bli med.
Kveldens visning på stranda er B-filmen Deadlier than the Male fra 1966, en Bond-inspirert actionkomedie hvor en kvinnelig agent som skal stoppe en kriminell som bruker vakre kvinner som sine leiemordere. Filmen er en relativt uinteressant affære, men det er ikke uten grunn at det er setene er fullsatte. Det er nemlig ikke hvem som helst som introduserer kveldens visning.
Vi får utdelt pledd til å ta på seg i den småkjølige luften. Det enorme lerretet ruver i strandsonen. I bakgrunnen skvulper Middelhavet inn. Vi sitter på første rad, og applauder i det Quentin Tarantino inntar podiet. Han forteller entusiastisk om den første filmen han kan huske å ha settt. Som liten guttunge gjorde Deadlier than the Male stort inntrykk på lille Quentin. Og det er ikke vanskelig å se at Pulp Fiction-regissøren nok har latt seg inspirere av filmen, med sexy, kvinnelige leiemordere, skjønt han har jo gjennomført konseptet mye bedre i filmer som Kill Bill 1 og 2. I skumringen på Rivieraen virker Deadlier than the Male som en perfekt film å se.