Hva er penger? Hva kan du gjøre med penger? Disse to spørsmålene blir veldig sjelden stilt. Vi har penger, vi låner penger, vi bytter bort penger i brus og sjokolade.
Penger er makt.
Men hvorfor?
Vi må skille mellom penger som har en egen verdi – slik som gull eller sølv eller reveskinn – og penger uten verdi (fiat-penger eller «papirpenger»). Under krigen i Bosnia fungerte sigaretter til dels som penger. Sigaretter har verdi som annet enn penger, de kan røkes til stort behag (visstnok).
Penger er et byttemiddel og en måte å «lagre» verdier på. På sett og vis lagrer penger energi, og kan utløse en handling. Jeg kan ha tusen kroner liggende i lommeboken i ett år. Og så kan jeg ta de ut og gi dem til en kelner, som vil begynne å jobbe for meg en viss tid.
Men hvorfor begynner han å gjøre noe for meg? Jeg kan ikke bare gå på Notabene og kjøpe et fint papir som jeg tegner på og så gir ham. Da gjør han ingenting, eventuelt stirrer han dumt på meg.
De sedlene og myntene (eller de digitale symbolene i nettbanken) vi har i dag kan ikke brukes til noe som helst annet enn som «penger». Hvis vi prøver å smelte dem om – slik man kunne med gullmynter – brenner de bare opp. De har bare en verdi og kan utløse en reaksjon (for eksempel en kelners oppvartning) hvis vi i fellesskap tror på det.
Tillit, makt og penger
Og hvorfor skulle vi tro på det? Den gang tilliten var lav til de som utstedte myntene, var pengene av edle metaller. Men edle metaller er dyrt, og derved blir det mindre fordeler til de som utsteder myntene. Dermed begynte man å blande ut metallet i myntene. Myndighetene kan heller si: stol på oss. Du har bare et papir i hånden, men vi garanterer at hvis du kommer til oss, vil vi bytte seddel mot gull eller sølv.
På en øy i Stillehavet brukte innbyggerne skjell som penger. Skjell som kunne plukkes i havet.
For å gjenta: Penger er makt. Det er makt til å få noen til å gjøre noe for deg. Å ha penger er derfor å ha makt.
Så hvordan skal man skaffe seg penger? Man kan arve dem, eller komme godt ut av gjentatte bytteforhold, jobbe (mer enn andre), eller regelrett svindle. Men det beste er å være den som utsteder penger. Hvis man kan ta noe som er praktisk talt gratis og lett tilgjengelig og så hevde at det er verdt veldig mye, og få noen til å tro på det, så har man virkelig skaffet seg høna som legger gulleggene.
Men stort sett har de som har vært de mektigste – sentralmakten – gitt seg selv det privilegium å utstede penger. Staten utsteder penger og krever at alle må akseptere disse pengene. Ellers blir de straffet. Siden folk har tillit til at sentralmakten vil håndheve dette, blir pengene akseptert.
Det har alltid da vært falskmyntnere. For hvis man kan trykke penger som likner de ekte, har man det svært godt. Men slikt må de som utsteder de «ekte» pengene, slå hardt ned på.
Kryptovaluta – et rent pengespill
Kryptovaluta er et interessant fenomen. Det er egentlig helt «utrolig» at noen er villige til å bytte bort noe for å få tak i kryptovaluta, men det er det altså noen som vil. For kryptovaluta er kun noen tall som kommer frem digitalt på en datamaskin. Det har absolutt ingen egen verdi som noe annet overhodet. Har du kryptovaluta – for eksempel Bitcoin – er du helt avhengig av at andre tror det har en verdi. Mister du og de denne troen, er det intet sted å henvende seg med de Bitcoin (tallene) man har.
Bitcoin er derfor kun et produkt av persepsjoner og spinn. Det skal bare være produsert et visst antall Bitcoin og mengden går mot «endelig». Det er programmert inn, og kryptovalutaen står og faller på at folk tror på denne endeligheten av antallet. Mange synes det gjør det mer tillitvekkende enn sentralbankene som jo ikke bare kan, men som i stort monn trykker nye penger etter eget forgodtbefinnende og dermed vanner ut verdien av de eksisterende pengene.
Men dersom folk innser at Bitcoin ikke har noen verdi, så hjelper det ikke hvor få Bitcoin det er. Du får ikke byttet dem bort i noe som helst. De er verdt 0. Det er ingen personer som garanterer noe som helst. Den som lagde de første Bitcoin, er anonym.
Det er egentlig helt ubegripelig for et rasjonelt menneske at noen er villig til å gi fra seg noe som helst i bytte for Bitcoin eller andre kryptovalutaer. Eller vent litt, er det heller slik at et virkelig rasjonelt menneske også vet at folk blir med på de mest vanvittige «svindler» som finnes. Og da er det jo rasjonelt å surfe på persepsjonsbølger. Kjøp billig og selg dyrt. Da har det ikke noe å si om man selger sure sokker, fyrstikker, eller «tall». Gevinsten må bare kunne konverteres ut av kryptovalutaen og over i noe som faktisk har verdi, for eksempel en eiendom eller dollar, før det er for sent og Bitcoin faller til 0.
Bitcoin og anarkisme
Det er de som har presentert kryptovalutaer som et slags frigjøringsprosjekt. Den anarkistiske drøm ligger latent i mange. Her kan man omgå myndighetene, sentralmakten. Men i praksis blir anarki også uforutsigbarhet, lureri, svindel, svingninger, eufori og desperasjon om hverandre.
Bitcoin er et spill. Og på spill er selve Troen på Bitcoin. Det har bare en verdi så lenge noen tror på det. Bitcoin minner slik sett som Gud. Og derved må man også ha en «sekt».
Og/men det at teknologien er «ubegripelig» for de fleste, kan være illusjonens fordel. Nok en parallell mellom Bitcoin og Gud.
Her er grafen over Bitcoins verdisvingninger siden mai 2017. Fra 1000 til 20 000 dollar på seks måneder, og nå nede på 7500 igjen. Men det er fortsatt et stykke til 0.
Lykke til med «investeringen»!