Muslimske kvinner er damer etter min smak. De respekterer sin kulturs tradisjoner, dekker til hele kroppen og det meste av hodet med tekstiler, slik at menn og gutter i nærheten ikke skal utvikle beinhard ereksjon. På den måten bidrar disse kvinnene til å motvirke den helt overhåndtagende, og jeg vil nesten si absurde opptattheten av sex i vårt svært syke, vestlige samfunn. Dessuten kan de spise så mye godterier de vil, og ingen merker det no’ særlig. Klart det er kvinnefrigjørende. Hvilke kvinner vil ikke spise og drikke masse snadder uten å tenke på at de må inn i sånne kvinnefiendtlige klær fra Hennes & Mauritz og sånn? Det er nok derfor kvinnesaksforkjempere – herunder Kvinnegruppa Ottar – ikke er så opptatte av innvandrerkvinners kår.
Debatten som hjemsøker vårt land, den om muslimer – eller muhammedanere, som jeg sier – ækkeno’ særlig hyggelig, synes jeg. Jeg har hørt om folk i Resett og andre som skriver mye rart om muhammedanere. De bør passe seg litt, disse skribentene. De er dumme, synes jeg. Selv er jeg en voksen mann og vel så det. Jeg begynner å dra på årene, og da er det ofte slik – ihvertfall for meg – at man blir mindre tolerant, sintere og mer grinete. For å være helt ærlig: Jeg er meget intolerant.
Noen ganger lurer jeg på om ikke ytringsfriheten er gått for langt i dette landet. Jeg synes ikke man skal ytre seg så mye. Jeg synes det er dumt. Men altså, jeg er blitt ensporet og mindre villig til å «ta inn nye ting» som det heter. Jeg merker at jeg også har mistet det meste av humoren min, sikkert over 90 prosent. Men det er greit, slik er det. Jeg orker ikke nye impulser, vil ikke lære noe nytt. Jeg liker best det gamle og gode. Jeg husker ikke lenger hva alt det gode, gamle var for no’, men det var fine greier. Jeg er også blitt mer opptatt av ære. Selv om både faren og moren min er døde, hedrer jeg og ærer dem rett som det er. Ære har fått en ny betydning for meg, ikke minst respekt. La meg fortelle en liten historie fra sist vinter:
Det hadde snødd en god del, sikkert 20 centimeter. Jeg gikk ut og måkte. Jeg måkte og måkte og måkte i oppkjørselen. Da jeg nesten var ferdig, kom naboen ut. La oss kalle ham Roar. Han ville også måke. Etter en stund kom han over til meg og begynte å le. Han lo så høyt at han nesten utløste snøskred fra taket. Jeg spurte ganske snurt hva han lo av. Han pekte på snøkantene jeg hadde tilvirket, som var temmelig nær 90 grader og skarpe som økseblad. Han bablet noe om vinkelhaker og spurte om det var «ironiske snøkanter». Jeg skjønte ikke hva han snakket om og ble ganske opprørt. Jeg fortalte ham at jeg ikke ante hva han mente, og at han øyeblikkelig måtte slutte med slikt tøys og tull. Da ble smilet hans borte og han forsvant. Kan ikke si annet enn at jeg frydet meg litt. Ære og respekt var gjenopprettet, og jeg tenker naboen fikk seg en lærepenge.
Jeg har tenkt mye på dette med muhammedanere og religionen deres og sånn. Jeg vet ikke så mye om muhammedanisme, men jeg synes den har mye for seg. Det virker som om den passer meg bedre og bedre, etterhvert som jeg blir eldre. Jeg kjenner jo at jeg ikke orker så mye nytt. Jeg liker best gammel kunnskap, slik som at vann blir is når det er kaldt, at hjul virker best når de er runde, at tørr ved brenner bedre enn nyhugget, at bensinmotorer trenger bensin for å snurre rundt og at etter vinter kommer vår. Det er så mye rart nå til dags, mye nytt, som jeg ikke orker tenke på.
Jeg har to døtre. De snakker om ting jeg ikke skjønner no’ særlig av, og jeg synes ærlig talt de kunne kledd på seg litt mer. Jeg synes de burde vært mer som… ehh.. Sumaya Jirde Ali, eksempelvis. Det er jenta si, det. Hun sier mye rart, men kler seg skikkelig og har respekt for faren sin, det er jeg sikker på…
Jeg har søkt i avisannonser, sett etter kurs for muhammedanere – nybegynnerkurs for folk som vil bli muhammedanere. Jeg tror muhammedanisme er no’ for meg, passer meg bedre og bedre og bedre og bedre.. som sagt. Man må jo innrette seg etter hvor i livet man er, og nå føler jeg at muhammedanisme er no’ for meg. Har ikke sett noen slike kurs, men jeg har ikke gitt opp. Kan tenkes det finnes korrespondansekurs. Da kunne jeg fått kursmateriell i posten, jeg kunne løst oppgavene hjemme i ro og mak, med blyant… og sendt svarene i posten. Kanskje gratis porto. Jeg kan ikke så mye om han Muhammed, bare at han levde for lenge siden og var litt hard i klypa, litt streng, men det var jo Egil Skallagrimson også. Har hørt noen rykter om at Muhammed likte å ha sex med småjenter, men det tror jeg ikke noe på. Sånt går jo ikke an.
Jeg har bladd i leksikonet mitt for å finne bilder av Muhammed, men fant ingenting. Derimot er det masse bilder av Jesus. Rart. Kanskje var det slik at Jesus var litt en jålebukk og ganske PR-kåt, mens Muhammed var beskjeden og smålåten og ikke ville gjøre så mye ut av seg selv. Det er sånt jeg lurer på.
Jeg har allerede begynt på selvstudier. Jeg har skjønt at muhammedanere ikke liker bacon og sånn. Det har jeg sluttet helt med. Jeg har sluttet å kjøpe øl, og jeg har sluttet å håndhilse på kvinner, med mindre det er overveiende sannsynlig at de ikke har menstruert på minst ti år. Menstruasjon er ekkelt. Selve ordet er også ekkelt.. så grisete at det byr meg imot å skrive det. Det har jeg sluttet med, gjorde det akkurat nå…
(Fortsetter i del 2)