Illustrasjonsfoto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
annonse

Mange har vært innom dette temaet. En av de mest omtalte var historikeren Niall Fergusons artikkel etter Bataclan – hvor han ser paralleller mellom barbariet i Paris og barbarenes angrep på Roma. Men Ferguson er en meget overfladisk og forenklende historiker – dette er ment på godt og vondt: han forenkler slik at vi (vanlige mennesker) kan finne mening i kaos. Men han er også overfladisk: det er mange ting han overser eller ikke nevner (ifølge kritikere fordi disse tingene ikke passer inn i hans velformulerte «teorier»).

La det være sagt: jeg liker bedre historikere som Ferguson enn historikere som bedriver endeløse «på den ene side, på den andre side»-argumenter. Min kritikk mot Fergusons artikkel er mer at han kunne økt bredden en smule. For temaet han tar opp er sprengstoff – og derfor bør historikere med professorater ved Harvard (og millioner av kroner på lønnskontoen) bruke mer enn venstrearmen når de skriver artikler.

Vel: her følger en litt mer omfattende diskusjon rundt det samme temaet, skrevet av en amatør uten betaling. Så får dere selv bedømme om mitt bidrag har noen verdi.

annonse

HVORFOR KOLLAPSET DET ROMERSKE IMPERIET?

Dette er det skrevet tusenvis av bøker om, og det kan diskuteres i det uendelige. I denne artikkelen velger jeg å fokusere på noen få faktorer som man kan kjenne igjen i dag. Dette er preget av min forståelse av historien, det er subjektivt – riktignok basert på en god del lesning om fenomenet – og jeg ser frem til evt. kritikk i kommentarfeltene.

Som alltid: det må nødvendigvis bli forenklete fremstillinger. Uten forenkling kan man ikke si noen ting om en komplisert historie med alt for få originale kilder. Min oppramsing er ikke nødvendigvis kronologisk: noen av disse prosessene varte i hundrevis av år, noen skjedde i løpet av en generasjon. For at det skal bli leselig og forståelig velger jeg en skjematisk fremstilling.

1) TAPT FOKUS PÅ KJERNEN

Den mest grunnleggende årsak til Romerrikets fall er at de vokste seg for store i forhold til lokale og lojale ressurser. De stadige krigene i stadig mer perifere «grenseområder» (fra Hadrians Wall til Nord-Afrika til Syria og Persia – til og med inn i nåværende India) førte til enorme områder hvor man i teorien hadde makten, men som romerne de facto ikke kunne kontrolleres ved hjelp av egne krefter.

Parallellen til moderne tid er bl.a. den avsluttede koloniseringen av bl.a Afrika, og endeløse militære intervensjoner uten mål og mening (Afghanistan, Irak, Syria, Libya). Riktignok er Europa pr. dags dato «mygg» i denne sammenhengen – men vi deltar, og er derfor nødt til å måtte forholde oss til alle former for «backlash» etter dette.

Utover dette: den mest kostbare og meningsløse formen for «verdenskontroll» Europa bedriver i dag er selvsagt det utømmelige sluket av bistand, klimapolitikk og fredsarbeid. Det fins ikke en konflikt i verden som ikke en europeer må gå inn for å løse (alt betalt av europeiske skattebetalere). Vi nordmenn driver «fredsarbeid» i Colombia, Sør-Sudan, «Palestina», Sri Lanka – og milliardene renner ut mens resultatene lar vente på seg.

Hvilke politikere har vi som sier «Norge først»? Hvorfor er det blitt en skam å si «Norge først» – eller «Tyskland først»?

Hvorfor hater alle Trump når han sier «Make America Great Again»?

Romerne gjorde den samme tabben. De hadde fraværende ledere som var mer opptatt av å slåss med gallere og pikter og alle mulige perifere folk mens de lot grunnlaget for makten – nemlig Roma, Senatet og jordbruket – forfalle.

2) PORØSE GRENSER

Romerriket vokste seg så stort at de ikke kunne kontrollere grensene. Løsningen var immigrasjon – østgother, vestgother, delvis hunner og vandaler fikk tilnærmet fritt leide, mot løse avtaler om å forsvare grensene mot andre «barbarer». Noen ganger var den ene gruppen presset vestover av en annen gruppe (gothene søkte f.eks. trygghet i Romerriket mot hunnernes angrep, som igjen var presset vestover av mongolske stammer osv.)

Poenget er uansett: Romerriket oppga kontrollen over sine grenser og «outsourcet» sitt forsvar til diverse «barbarer».

Vel: Europas grenser i dag er ikke porøse – de er ikke-eksisterende. Og våre imbesile forsøk på å «outsource» forsvaret av våre grenser (som Tyrkia-avtalen, eller den tidligere avtalen mellom Berlusconi og Gaddafi) er ikke verdt noen ting. Jeg gidder nesten ikke nevne Schengen-avtalen, siden den ble oppløst av Merkel ved første mulighet.

For det første: de vi inngår avtaler med bruker kun avtalen som grunnlag for nye forhandlinger (siden de vet vi er svake). Og dessuten: vi er heller ikke til å stole på (som Gaddafi fikk erfare når han ble drept – sikkert velfortjent – av sine egne landsmenn). Men etterpå – etter Gaddafi – fikk vi slavemarkeder i Tripoli og en endeløs strøm av «flyktninger» i retning Europa. Og Europa starter, som alle vet, noen meter fra de libyske strendene – der venter NGO-båtene ivrig på å plukke opp «flyktninger» – noen av disse (Siem Pilot) fullfinansiert av en norsk regjering inkludert FrP.

Romerriket endte bl.a. med at barbarene gjentatte ganger plyndret Roma og slaktet en del av befolkningen. Dette er temaet for Fergusons artikkel: de slakter oss i våre gater. Paris, Brüssel, London, Manchester, Stockholm, København, Madrid – «Rome has fallen» – eller «London has fallen» – som en populær film heter.

3) ØKONOMISK TILBAKEGANG/VELFERDSSTAT

Kombinasjonen av økonomisk stagnasjon og en stadig økende velferdsstat er også en parallell. Romerriket innførte en av den første kjente former for «velferdsstat», hvor senatorer, «tribuner» og andre politikere ville skape en maktsfære ved å kjøpe støtte blant allmuen. Man delte ut «gratis» korn. Julius Cæsar forsøkte å redusere velferdsstaten i år 49 B.C, noe som KAN ha bidratt til hans død (men det fantes andre grunner altså).

En merkedag i den romerske «velferdsstaten» er når keiser Aurelian i år 274 erklærer at retten til «velferd» skal være arvelig – dette minner mye om våre moderne velferdssamfunn hvor f.eks. uføretrygd tydeligvis er en arvelig sykdom.

Aurelian gjorde også noe annet som er ekstremt gjenkjennelig i dag: han endret tradisjonen med å gi gratis korn til folket, og gav de heller ferdig bakt brød. Altså: ikke bare skulle de få gratis korn – de skulle slippe å gjøre en minste innsats og bake brødet selv. Noen som kjenner seg igjen?

Samtidig førte den økte skatteinnkrevingen, og den stadige devalueringen av myntene, til en ekstremt vanskelig situasjon for de som fortsatt ønsket å produsere og skape noe. Den romerske økonomien sank sammen under presset fra en økende «velferdsstat», økende skatter og stadig redusert merkantil frihet. At «banker» som kunne tilby lån oppsto omtrent på samme tid, forsterker bare parallellene til vår tid – hvor all forbruksvekst er basert på økt kredittkortgjeld. Den økonomiske kollapsen i Hellas som følge av den såkalte «finanskrisen» er bare krusninger på overflaten sammenlignet med hva som venter oss. Enhver med en smule økonomisk forståelse og tilgang til en kalkulator skjønner at et økonomisk armageddon er en reell mulighet – og konsekvensene kan bli dramatiske.

4) BRØD OG SIRKUS

Velferdsstatens almisser kombinert med sløvende underholdning. Den romerske dikter Juvenalis (55-135 e.Kr) skapte begrepet i satire over hvordan politikere forsøkte å pasifisere befolkningen med panem et circenses. Folket solgte sin frihet for gratis brød, gladiatorkamper og hesteveddeløp.

Reality shows og velferdsstat. Historien gjentar seg.

5) MILITÆR TRETTHET

Når militære styrker blir outsourcet, mister man militær kompetanse. Romerne mistet interessen for å være soldater. Det var enklere å leie inn noen «barbarer». På samme måte som vi i Europa avskaffer verneplikten og forventer at USA skal beskytte oss. Samtidig som vi ser på amerikanere som moderne barbarer. De er dumme, feite og aggressive – de starter kriger overalt. Men…. de beskytter oss?

Vel – kanskje ikke så mye lenger. Et Europa som nekter å forsvare sine grenser, nekter å betale for sitt eget forsvar, men ALLTID har energi til å kritisere USA: hvor lenge gidder de å ta ansvar for vårt militære forsvar?

Da Trump begynte med sine krav til Europa, var europeiske politikere og «journalister» nesten sjokkert: kan de virkelig stille krav til oss?

Det samme skjedde med Romerriket. Stadig færre romere ville tjenestegjøre i legionene. Den militære stolthet ble sett på som vulgær og gammeldags. Bedre å la «barbarene» sørge for vårt forsvar, mens vi drikker vin og koser oss. På samme måte som europeere, som pensjonerer seg tidlig, har fem ukers betalt ferie og kun symbolsk plikt til å forsvare sitt land – så forventer vi altså at amerikanske borgere, uten betalt ferie, uten gratis utdannelse for barna, uten gratis helsevesen, uten statlig garantert pensjon – de skal allikevel sørge for at VI er trygge uten at vi gidder å betale for det, mens vi nipper til en god rosévin på terrassen utenfor vårt feriehus i Provence. Mens vi kritiserer Trump for å «true vår sikkerhet» ved å stille spørsmål om NATO.

6) MORALSK FORFALL/DEKADENSE

Mange kilder beskriver hvordan romerne skled inn i moralsk forfall og dekadanse. Det startet tidlig – allerede historiene rundt Antonius/Cæsar/Kleopatra er vel nok til å fylle et par timer på «pornhub.com». Vel – Cæsar og Antonius var kanskje umoralske, men de var ikke dekadente. Dette var ekte mannfolk, de hadde karrierer – og deres prestasjoner (og nederlag) gir gjenlyd i historien.

Men senere ble det verre. Caligula (r. 37-41 e.Kr) (som etter sigende ville utnevne sin hest Incitatus som konsul) og Nero (r.54-68 e.Kr.) var tidlige eksempler på hvor ille autokratiet kunne utvikle seg.  En av de sprøeste historiene om Caligula er: når han i krig ikke fant fienden, beordret han en del av sine soldater til å kle seg ut som fiender, slik at han kunne drepe dem (og vinne slaget). Dette er så sprøtt at det nesten må være sant (hvem ville funnet på noe slikt liksom).

Nero drepte sin egen mor, bror, sin egen kone og hennes ufødte barn, og drev Seneca til selvmord, og i tillegg fant han på nye «sportsgrener» i olympiadene som «lyrespill» hvor han alltid vant.

Nå har vi en alkoholisert Juncker som raver rundt i Brüssel og er «president». NB: ingen har stemt på ham!

Men det stikker dypere: den romerske eliten hadde slaver som de brukte enten som sex-slaver eller gladiatorer – eller mer «normalt» slavearbeid. Dette var for så vidt normalt på den tiden. Men det som ikke var normalt, var den stadige økningen av «interne konflikter» innad i familier: utroskap, orgier, familiedisputter hvor bror drepte bror.

I filmen «Gladiator» kan man se spor av dette, med keiseren Commodus som dreper sin egen far, forsøker å drepe den beste romerske generalen (mislykkes men dreper familien i stedet), og har sex med sin søster. Det er mye som ikke kan sies å være historisk korrekt i filmen – men det at Commodus slåss i arenaen (som oftest med halvveis invalide han lett kunne overvinne) og at han ble oppfattet som skandaløs i sin samtid (ved å slåss naken i arenaen likestilte han keisere med slaver). Uansett: det var brød og sirkus, og mye tyder på at Commodus var populær blant vanlige folk og legionærer.

Ubrukelige ledere vinner folkets gunst. Men oppløsningen av familiene var kanskje mer alvorlig?

 7) DEMOGRAFISK KOLLAPS

De siste par hundre år av (Vest-) Romerrikets eksistens var det en markant nedgang i fødselstall. Dette er også et skremmende fenomen ved dagens Europa: vi gidder ikke engang formere oss. Det er en «trett sivilisasjon», som Douglas Murray beskriver det i sin utmerkede bok «The Strange Death of Europe». Denne boken er nå tilgjengelig i norsk oversettelse via document.no – jeg anbefaler alle å lese denne, og for å friste dere enda mer henviser jeg til Hege Storhaugs anmeldelse her.

Romerne sluttet å få barn, de fant opp nye prevensjonsmidler og aborter ble utført i stor skala. Vi lever nå etter 68-generasjonen med en slags idé om at det å formere seg er en synd i seg selv. Og siden vi ikke får barn: migrasjon!

Gennialt, Egon!

Hovedpoenget mitt er som følger: en kjent økonom sa en gang, da han ble spurt om hvordan store firma gikk konkurs:

«First gradually, then suddenly».

Det samme gjelder for sivilisasjoner. Som jeg har sagt i en tidligere artikkel: vi kan faktisk se inn i fremtiden, og velge noe annet. At våre politikere ikke gjør det er intet annet enn kriminelt.

8)  UTVIDELSE ØSTOVER, MED PÅFØLGENDE SPLITTELSE

Keiser Konstantin (r.306-337) var ikke bare medvirkende til å gi kristendommens dominerende plass i Romerriket. Han søkte østover og etablerte en ny maktsfære ved å etablere «Konstantinopel» – nå bedre kjent som Istanbul. Dette medførte en spredning av makt og etterhvert et skisma i to ulike religiøse og politiske retninger.

Så når EU og også NATO utvidet østover, repeterer historien seg. For det første: var det ingen i EU/NATO som på et eneste møte stilte spørsmål om hvilke negative konsekvenser en slik utvidelse kunne få? Åpne grenser for arbeidere betyr også åpne grenser for kriminelle? Hvordan vil Russland reagere på at vi utnytter kollapsen de har opplevd og «erobrer» områder de tradisjonelt har hatt en stor innflytelse over (Polen, Baltikum).

Men det mest betegnende er skismaet som nå utvikler seg. Det øst-romerske riket eksisterte nesten tusen år lenger enn det vest-romerske. Maktens sentrum kollapset langt raskere. Her ser vi en tydelig parallell til nåtidens skille mellom øst og vest. Frankrike, Tyskland, UK, Sverige, Norge, Belgia osv: disse landenes politikere, media og stemmekveg kan ikke avskaffe sin egen nasjon raskt nok. Bygg bruer, ikke murer! Penger har vi nok av – inntil videre.

Og de blir rasende på Ungarn, Polen, Tsjekkia, Slovakia etc. som vil bevare sine nasjonale kulturer og interesser.

Som sagt: det øst-romerske riket overlevde nesten tusen år lenger enn det vest-romerske. Men også de måtte tilslutt (i 1453) gi tapt for islam. I dagens moderne verden vil nok tidsforskjellene «klemmes sammen». Hvis Vest-Europa virkelig faller, er det kun et spørsmål om tid for Øst-Europa. Det eneste håpet for land som Polen, Ungarn og Tsjekkia er antageligvis å knytte seg nærmere (igjen) til Putins Russland. Muligens kan de reddes fra dette hvis USA velger en hard linje og støtter de landene i Europa som gidder å forsvare seg selv. Jeg tviler, siden det er vanskelig å se noen strategiske grunner til at USA skal kjempe for et Øst-Europa som ikke har støtte fra et fortapt Vest-Europa. Da er det bedre og mer fornuftig (sett fra USAs side) å overlate ansvaret til Russland, og la Vest-Europa seile sin egen sjø.

Forøvrig er det en interessant parallell at den største autoritet på Romerrikets fall – historikeren Edward Gibbon – gir kristendommens utbredelse en god del av skylden. Ikke troen i seg selv, men pasifismen, manglende vilje til å slåss etc. All hans kritikk kunne lett omskrevet vært en kritikk av den moderne humanismen, hvor alle har rettigheter hvis de ikke er oss. Vi blir ikke drept, vi tar selvmord.

Konsekvensene av Romerrikets fall var dramatiske, og satt utviklingen av vår filosofi, historie og vitenskap tilbake med mange hundre år. Konsekvensene av «Romerrikets» fall «episode 2» vil være dødsstøtet for ethvert håp om et fritt, dynamisk og progressivt Europa. Og uten Europa er verden et fattigere sted. Det må det vel være lov å si, fra et kontinent som har skapt Galileo, Shakespeare, Leibniz, Newton, Descartes, Hegel, Kant, Mozart, Beethoven, Chopin, Darwin, Einstein, Goethe, Hamsun, Munch, jeg kan fortsette i timesvis, men utfordrer heller mine lesere å ramse opp noe lignende fra den islamske verden. Eller den afrikanske. Eller endog den amerikanske.

Vi har mye å være stolte av i Europa. Og vi har svært lite å skamme oss over – bortsett fra Holocaust, som vi er i ferd med å repetere.

Annonser
  • 665
  •  
  •  
   

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]