Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøker Glemmen videregående skole i Fredrikstad i forbindelse med UngInvest AIB "On Tour". Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

En mann som i om lag 10 år har vært sensor på Glemmen videregående skole i Fredrikstad har fått beskjed om at han ikke lenger er ønsket i rollen. Begrunnelsen skal blant annet være at mannen har ytret sine meninger på nett, og skrevet kommentarer som har vært publisert i Resett.

Mannen forteller Resett at han fikk beskjed fra lederen for medialinjen på Glemmen vgs. om at hans ytringer, blant annet på Facebook og Resett, førte til at han ikke lenger var ønsker som sensor.

– Mine ytringer var knyttet til forhold rundt medias fravær av dekning av enkelte temaer i Sverige og Norge, og det jeg mener er en pressestøtte som nå må justeres i og med at mangfoldet er redusert, og at svært mange aviser eies av de samme aktørene, og publiserer felles egenprodusert stoff eller byråstoff, sier mannen til Resett.

Mannen har mottatt et svar fra fylkeskommunen, der det vises til en uttalelse fra skolens rektor ved Glemmen vgs.

Nye forklaringer etter hvert

I sin forklaring til Østfold fylkeskommune skriver rektor Pål André Ramberg at det «har kommet reaksjoner på at NNs navn står på artiklene hos Resett».

Publiseringer på Resett nevnes altså spesifikt. Rektoren hevder imidlertid i brevet at det er andre forhold som også spiller inn. Det skal være et «redusert antall elever i de fagene NN er sensor i», og videre at skolen «ønsker å prioritere interne sensorer.»

Rektoren gjentar overfor Resett at beslutningen ikke alene skyldtes sensorens publiseringer hos Resett.

– Det er ikke vår oppfatning at det bare handlet om det. Det var flere grunner til at det ikke passet seg lenger, forteller han.

Han avkrefter imidlertid ikke at meningsinnleggene i Resett var en del av grunnlaget for at mannen ikke lenger er ønsket som sensor.

– Men jeg ønsker ikke å uttale meg noe mer om denne saken nå, sier han, og viser til seksjonslederen for utdanning i Østfold fylkeskommune.

Mangel på innrømmelse

Seksjonsleder Heidi Wang Erlandsen i Østfold fylkeskommune benekter overfor Resett at hun i det hele tatt har lest innleggene mannen har skrevet, og sier også at for hennes del kan sensorer uttale seg om hva som helst, hvor som helst.

– Det er ingen menneskerett å få være sensor, sier hun.

Den nå avsatte sensoren stiller seg undrende til forklaringen fra Fylkeskommunen.

– Svaret er etter min oppfatning en “forskjønnelse” av årsaken til at jeg ikke lenger kan være sensor, da det nå er trukket inn nye elementer i svaret jeg i utgangspunktet ikke ble opplyst om, da jeg fikk beskjed om at jeg ikke var ønsket, sier han.

Han er både skuffet og overrasket.

– Ytringsfrihet gjelder tilsynelatende ikke når man er sensor ved Glemmen videregående og har andre meninger enn det de etablerte mediehusene har og/ eller det ansatte ved skolen har. Medialinja i Fredrikstad har i sitt pensum både “Ytringsfrihet” og “Vær Varsom”-plakaten”, men i praksis ser det altså ut til at dette ikke etterleves, som helt konkret er vist i denne saken, sukker han.

Han påpeker at Resett på ingen måte er en nettavis som er “forbudt” i Norge eller opptrer lovstridig på noen måte. Han mener derfor at måten dette er håndtert på er klanderverdig.

– Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. Ytringsfrihet er også dekket av FNs Menneskerettighetserklæring. Rektor Ramberg ved Glemmen videregående skole bekrefter sensur av meg, og at de artiklene som er publisert hos Resett står i direkte sammenheng med å utelukke meg.

Den tidligere journalisten er bekymret for ytringsfriheten i Norge.

– “Berufsverbot”, som var et nazi-tysk uttrykk for “yrkesforbud”, ble blant annet praktisert ved at personer som har et samfunnsskadelig politisk eller kulturelt syn — oppfattet som “forfatningsfiendtlig”, ikke skulle bli ansatt eller mistet den jobben de hadde. Året er 2018. Landet er Norge. Har man ved Glemmen videregående skole kommet mye lenger enn i tidligere tiders nazi-Tyskland? spør han.

Ikke over

Den mangeårige sensoren og journalisten er klar over at han er lett å identifisere for de som ønsker det, men han vil likevel ikke gjøre noe stort nummer ut av hvem han er. Han sier til Resett at hans anliggende i artikler publisert hos Resett har vært det han mener er «tendensiøs dekning av spørsmål rundt innvandring og integrering, tilbakeholdelse av nyheter, svakheter ved pressestøtten og begrunnelser knyttet til hvem som får slik pressestøtte/ hvorfor.»

– Slikt er altså “ikke passende” for en sensor å ha meninger om. Eller rettere sagt; slikt kan jeg kanskje ha meninger om på min private Facebookside, men når sakene publiseres hos den “ikke offisielt godkjente Resett”, da blir man bedt om å holde seg hjemme som sensor, sier han.

Han mener flere av definisjonene som gis av Resett er «ren løgn», og sier at de negative karakteristikkene ikke uventet kommer fra ytre venstre i norsk politikk og de etablerte mediene.

– Jeg har registrert at document.no og rights.no har fått lignende motbør i årevis. Sakene de har omtalt hos de to sistnevnte synes ikke i særlig grad å være fanget opp av de store mediehusene, uvisst av hvilken grunn, fordi det har vært mange viktige saker, sier han.

Den tidligere journalisten forteller at han mener det er svakheter i norsk presse knyttet til dekning av enkelte temaer, og synes også det er påfallende at vi i Norge i dag opererer med en støtteordning for en bransje, som for lenge siden skulle ha omstilt seg digitalt.

– At norsk presse i dag kan gråte om “tap av det frie ord”, dersom de skulle få redusert pressestøtte, og at pressen selv hausser opp egne opplagstall til “digitale suksesser” på sparsomt grunnlag, finner jeg motstridende, sier han.

Han opplyser til Resett at han har sendt saken sin til statsråd Jan Tore Sanner, som har sendt saken videre til Utdanningsdirektoratet.

Den tidligere sensoren har også klaget forholdet inn til Diskrimineringsombudet.

Advertisements
  • 1.1K
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]