Paris’ forsteder rommer omtrent 5 millioner mennesker og er blant de mest multikulturelle områdene i hele Europa. De sosioøkonomiske forholdene er bedrøvelige – cirka 40 % av befolkningen er uten arbeid og rundt en femtedel lever under EUs fattigdomsgrense. Mange av disse forstedsområdene har utviklet seg til å bli nærmest lovløse hvor franske myndigheter har store problemer med å opprettholde lov og orden.
Selv om forstedene alltid har vært «problemområder» for franske myndigheter, har problemene vokst voldsomt omfang i siden begynnelsen av 2000-tallet. Narkotikahandelen har eksplodert, flere grove voldsepisoder finner sted enn før, og mange forstadsområder bevitner økende islamistisk radikalisering av muslimsk ungdom. Innvandrermiljøer som lever i utakt og på utsiden av det franske storsamfunnet – parallellsamfunn – blir flere og flere.
Det råder liten tvil om at de parisiske forstedene er blant de aller mest belastede forstadsområdene i hele Vest-Europa. Det er også lite som tilsier at det finnes noen lys i enden av tunnelen med det første – heller omvendt. Utviklingen er har gått fra vondt til verre de senere årene og alt tilsier at den kommer til å fortsette i negativ retning, med mindre drastiske tiltak blir gjort.
Nå, 40 år etter de første franske statlige tiltakene for å ta tak i forstedsproblematikken, har en ny president tatt på seg oppgaven. Emmanuel Macron annonserte med brask og bram en ny «kampplan» i Paris tirsdag 22 mai for å få kontroll på situasjonen. Macron føyer seg således inn i rekken av flere tidligere franske presidenter som har iverksatt diverse økonomiske og politiske tiltak å få bukt på problemet.
Tiltakene
Gitt den vanskelige finansielle situasjonen til franske staten, er handlingsrommet til den franske presidenten begrenset. Han kan ikke bruke store summer med offentlige midler for å få løse problemet. Macron foreslår i stedet «mindre kostbare» løsninger som sosiale tiltak for å tilby bedre utdannings- og jobbtreningsmuligheter for forstadsungdom, samt programmer for at de skal komme seg i arbeid. Han ønsker blant annet å øremerke 30 000 internships i større franske firmaer til personer fra forstedene, utarbeide nye tiltak for å hindre diskriminering i jobbsøkerprosessen og tilby lærlingplasser til forstadsungdom fra tidlig alder av.
Frankrikes øverste leder snakker også om mer konkrete tiltak i form av mindre offentlige investeringer. Han ønsker å opprette flere fritidsklubber for forstadsungdom og mer barnehager for enslige mødre i vanskeligstilte nabolag. Macron vil også å øke antallet statlige hjelpearbeidere, samt pusse opp falleferdige sentrumsområder i de mest vanskeligstilte forstadskommunene.
Utover disse sosiale tiltakene, ønsker Macron også å bedre sikkerheten i forstedene ved å allokere mer midler til politiet og ha mer synlig politi i gatene. Videre planlegger han å tilrettelegge for økt samarbeid mellom den franske staten og de diverse forstadskommunene innen rekke områder – spesielt innen anti-radikaliseringsstrategier og politiarbeid. Den franske regjeringen kommer også til å utarbeide en plan for å bekjempe problemet med økt narkotikahandel i forstedene innen juli.
Gammel vin på ny flaske? Europa følger med
Gitt hvordan situasjonen utvikler seg i resten av Vest-Europa – hvor gettofiseringen øker i omfang i flere og flere innvandrertunge urban områder, burde alle øyne rettes mot Frankrike. Ingen land i Vest-Europa er immune mot denne utviklingen – selv ikke Norge.
Det blir mer et spørsmål hvor langt hvert enkelt land har kommet i prosessen og på hvilken måte problemet manifesterer seg. Frankrike er utvilsomt blant landene som har kommet lengst i utviklingen og resten av Europas politikere burde trekke lærdom fra de politiske valgene som nå blir tatt i Paris.
I denne sammenheng er ikke alle franske offentlige personer like imponerte over de forslåtte tiltakene. Lederen til det innvandringsskeptiske partiet Front National, Marine Le Pen, sier at tiltakene er et «tomt sidespor» som kommer til å lede ingensteds. Videre er Alexandre Langlois, lederen av det franske politiets fellesforbund (CGT-Police), også meget skeptisk: «Vi resirkulerer kunngjøringer. Vi er ikke overbevist,» sier han.
Det har vist seg svært vanskelig å ta tak i Frankrikes store utfordringer knyttet til gettofiseringen av landets mange forsteder siden landets politikere begynte å bekymre seg for problemstillingen 40 år siden. Blir det annerledes denne gangen? Har Macron funnet vidundermedisinen?
Les mer:
Le Monde. Banlieues : pas de plan mais une « nouvelle méthode », annonce Macron, 22. mai 2018.
Les Echos. Banlieues: Macron veut bousculer les entreprises, 22. mai 2018.