Et utvalg skal legge fram forslag om nye skatteordninger for lakseoppdrett. De rødgrønne og KrF vil sikre kystkommunene inntekter, men er uenige om veien dit.
Flertallet i næringskomiteen på Stortinget gikk fredag inn for å be regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg til å se på ulike former for beskatning av havbruksnæringen.
SV har foreslått en produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning, hvor bedriftene betaler for bruken av fellesskapets ressurser, det vil si havet, til vertskommunene. Men partiet lyktes ikke å få med seg Arbeiderpartiet og KrF på et vedtak nå. De to valgte i stedet å slutte seg til regjeringspartiene og bestille en større NOU om ulike måter å skattlegge næringen på. Målet med prosessen er å få en eventuell ny skatteordning fra midten av 2020.
– Jeg er glad for at vi har fått til en enighet på tvers av partiene om denne utredningen, som skal legge grunnlag for vekst og stabile rammevilkår for næringen. Da er det viktig at vi har et bredt forlik, som er uavhengig av skiftende flertall i nasjonalforsamlingen, sa Høyres Tom-Christer Nilsen da enigheten ble presentert i vandrehallen på Stortinget fredag.
Stabile inntekter
Arbeiderpartiets Ruth Grung sier det er viktig med forutsigbarhet ikke bare for næringen, men også for kommunene som stiller areal til disposisjon.
– Vi er opptatt av å finne en nøkkel for å overføre inntekter til kystkommuner som har oppdrettsanlegg, både når det er gode og mindre gode tider, sier hun til NTB.
Hun mener dagen ordning med et havbruksfond, der inntekter for konsesjonssalg i stor grad går til kommunene, ikke fungerer godt nok. Ap er også opptatt av at skattesystemet fremmer en bærekraftig næring, og viser til at lakseoppdretterne har problemer med lus og smitte, samt at det sikrer arbeidsplasser i Norge.
Men hun avviser at partiet ønsker å øke beskatningen av næringen.
– Nei, den skal være konkurransedyktig.
– Står igjen med ingenting
SV mener at nedsettelsen av et utvalg er et knefall for oppdrettsnæringen som vil trenere prosessen med beskatning, på bekostning av kommunene der virksomhetene holder til.
– Vi hadde her en historisk mulighet til å sikre kommunenes rettferdige rett til en andel av verdiskapinga av oppdrettsvirksomheten som skjer i kommunene, men med en ny utredning med et så vidt mandat er sjansen stor for at kommunene står igjen med ingenting, sier næringspolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes i SV.
Fylkesnes mener Arbeiderpartiet og KrF svikter en enighet fra i fjor der det var flertall for at det skulle innføres en avgift.
– Mens oppdrettsnæringa tjener milliarder, sliter mange kystkommuner med økonomien. Vår frykt er at oppdrettsnæringa fortsatt får superprofitt på norske ressurser uten at fellesskapet får mer, sier Fylkesnes.
Senterpartiet støttet SVs forslag.
Næringen glad for utredning
Sjømat Norge setter på sin side pris på at utfallet i Stortinget ble en utredning.
– Det er klokt å ha is i magen, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark til NTB.
Bransjeorganisasjonen synes det er bedre med en bred, partssammensatt utredning, der næringen også blir hørt, enn et «benkeforslag i Stortinget», en henvisning til SVs forslag.
Ystmark tror utredningen vil gi mer forutsigbarhet. Han understreker at Sjømat Norge vil ha et skattesystem som sikrer verdiskapning langs kysten og som gjør at næringen kan investere i utvikling. Ystmark ber politikerne også ta hensyn til at næringen er konkurranseutsatt.
Han viser samtidig til at næringen bidrar til fellesskapet gjennom havbruksfondet og dessuten at lakseoppdrettere betaler skatter og avgifter som andre bedrifter.
– Å innføre en ny særskatt på topp, mener jeg det ikke er grunnlag for.
(©NTB)