Det er snart en uke siden den uavhengige journalisten Tommy Robinson ble fengslet i 13 måneder for å ha «utvist forakt for retten» i en av de mange såkalte «grooming»-sakene som har blitt avslørt i England. Han live-streamet utenfor et rettslokale i Leeds da han ble arrestert. At han holdt seg på god avstand fra rettslokalene og rapporterte i forsiktige ordelag, betydde ingenting.
I løpet av fire timer, i en rettsak som varte i omtrent like mange minutter, ble Robinson arrestert, dømt og overført direkte i fengsel. Han fikk ikke snakke med sin advokat og fikk ingen mulighet for «bail». I kjølvannet fulgte et rapporteringsforbud for britisk presse. Et orwellsk påskudd for å dekke over og skjule «the bitter truth». Alt sammen velregissert, som bak jernteppet under den kalde krigen. Det gir frysninger langt inn i margen.
I norsk MSM har det vært musestille – og det til tross for at rapporteringsforbudet ikke gjaldt dem. Saken har knapt vært nevnt i gammelmedia, heller ikke etter at det britiske rapporteringsforbudet ble opphevet tirsdag.
Heldigvis har vi alternative medier. På nettet koker det! Der ligger det video på video med kommentarer og live-opptak fra støttedemonstrasjoner. I hele England og resten av verden har titusenvis av mennesker gått i tog for løslatelsen av Tommy Robinson. Disse menneskene er ikke høyreekstreme. Det er heller ikke Tommy Robinson. Men dette er hva Nettavisen klarer å tromme sammen når de endelig kommer på banen hele fem dager etter arrestasjonen: «Derfor måtte britisk presse tie om saken til omstridt høyreekstremist.»
Ved hjelp av de styggeste merkelapper, unøyaktigheter og usannheter klarer Nettavisens journalist Thomas Paust å svine til Robinson og alle hans såkalte tilhengere. Som sannhetsvitne bruker han Storbritannia-ekspert og universitetslektor ved Universitetet i Agder, Jan Erik Mustad. Han poengterer at Robinson er «et symbol for ytre høyre-krefter som har stått på barrikadene for å stenge moskéer og for å sende muslimer ut av landet».
Men hvorfor? Det er kanskje det viktigste spørsmålet Nettavisen burde stille seg selv og sitt lettvinte intervjuobjekt. Hva med å problematisere at Robinson kanskje er fengslet på politisk grunnlag? Og se litt grundigere på lovligheten i arrestasjonen? Fra begge sider. Og gjerne lenke til streamingen som viser arrestasjonen og hva Robinson gjorde og sa, før han ble arrestert?
Nettavisens journalist kan umulig ha gjort sin research. Han kan ikke ha sett Robinson tale til studentene på University of Oxford:
Da ville han ha fått med seg at Robinson i årevis har blitt forfulgt av myndighetene, mens de verste islamistene har gått fri? Har han søkt i alternative informasjonskilder i det hele tatt? Har han sett en eneste av videoene som ligger ute om Robinson på nett?
Robinson har lenge kjempet mot de redselsfulle «grooming»-gjengene (det var faktisk en av grunnene til at English Defense League ble startet i sin tid). Hvorfor er ikke disse hovedsakelig muslimske voldtektsgjengene nevnt med et eneste ord i Nettavisens reportasje? (Det holder ikke å bruke ordet massevoldtektssak en gang – det kan være hva som helst).
Disse groteske gjengene har herjet England i årevis, og har voldtatt og tvangsprostituert tusenvis av sårbare britiske ungjenter i over 70 engelske byer. Noen av dem var bare 11 år! Det har de fått lov til av politi og myndigheter, fordi de som styrer har vært redde for å bli stemplet som rasister. Akkurat som Nettavisen klarer å stemple helt vanlige, bekymrede mennesker i denne artikkelen.
Den hvite, engelske arbeiderklassen er i opprør (det er alltid dem det går ut over først!). De har fått nok av myndighetenes «hvitvasking» av alvorlig kriminalitet, kneblingen og fordømmingen av vanlige folk som har erfart baksiden av det multikulturelle prosjektet. Ikke nok med at de har måttet se sine barn bli voldtatt og ødelagt, når de protesterer blir de kalt for rasister at på til! Deres bekymringer blir ikke tatt på alvor, de blir nektet lokaler for allmøter – det kalles deplatforming– og må trekke ut i gatene for å bli hørt. «Free speech» gjelder ikke for arbeiderklassen.
Nettavisen burde skrive mer om det. Som f.eks. om de tre 16-årige engelske guttene på vei til en bursdagsfest her forleden. De ble meiet ned og drept av mistenkte islamister i bil? Det blir også forsøkt dekket over av myndighetene. Massive «Justice for our boys» – demonstrasjoner har blitt holdt i London de siste dagene.
Disse menneskene er ikke ekstreme. Dette er sørgende familier og innbyggere som føler seg sviktet av myndighetene og etablissementet. Tommy Robinson skulle holde tale for guttene. Den muligheten ble han nektet av myndighetene, som passet på å putte ham i fengsel.
Hvorfor skriver ikke MSM om dette? Nettavisen og resten av MSM burde prøve å sette seg inn i hvordan den (engelske) arbeiderklassen egentlig har det? Lette litt medfølende på sløret og prøve å forstå. Ikke bare fordømme og fordumme. Legge vekk selvrettferdigheten og arrogansen, den er ingen tjent med, aller minst journalistikken.
Meningen med god journalistikk er vel at den skal være så presis og sannferdig som mulig?! Et bra sted å begynne er å droppe adjektiver som høyreekstrem, kontroversiell, populistisk, ytre høyre, islamofob, fremmedfiendtlig, rasist-fascist-nazist osv. Det gir ingen mening lenger, da kan det like gjerne stå dum, teit eller slem. Folk kan nemlig tenke selv!
Med sin artikkel svikter ikke Nettavisen bare sine lesere, arbeiderklassen, Tommy Robinson og de svakeste i samfunnet. Dette er et fundamentalt svik mot åpenhet, rettferdighet og sannhet. Tre av de viktigeste prinsippene i våre demokratiske samfunn. Dessverre har de hele MSM med seg på laget. Shame on you!
(Og hvor i alle dager ble kommentarfeltet av? Jeg er sikker på jeg så det der i begynnelsen. Hallo! Nettavisen? MSM? Noen hjemme?!)