Mange politiske debatter vekker sterke følelser, og diskusjonen rundt hva slags ruspolitikk som bør føres, og i hvilken grad ulike rusmidler bør være lovlige, er ikke et unntak. For mange er krigen mot narkotika, forbudslinjen, ansett for å være den eneste forsvarlige strategien i kampen mot destruktive rusvaner, mens andre derimot ser en politikk som virker mot sin hensikt, og skader mer enn den skåner.
En av de sistnevnte er Ronny Ougendal Vucetic. Han er delaktig i flere organisasjoner som jobber for en ny ruspolitikk. Vucetic er sosionom, og har også jobbet som sosialarbeider. I løpet av sin fartstid har han bevitnet mange tragiske skjebner, som han mener er følger av forbudslinjen. Han er delaktig i flere organisasjoner, blant annet i Arod (Alliance for Rights-oriented Drug Policies).
– Arod ble startet for fire år siden. Organisasjonen har en løs struktur, og vi jobber mye hver for oss. Jeg er også delaktig i Brukerstemmene på rusfeltet, et initiativ dratt i gang av Sturla Haugsgjerd, samt Skyggeutvalget for ruspolitikk. Sistnevnte er et initiativ fra kriminologen Nicolay B. Johansen, og er en brukerdominert motsvarighet til helseminister Bent Høies rusutvalg, sier Vucetic til Resett.
– Dagens politikk ødelegger mange flere liv enn den redder. Vi har en veldig skummel overdosestatistikk. Folk blir stigmatiserte og marginaliserte på det tidspunkt de trenger den sosiale tilknytningen mest.
I 2014 var det høyere proporsjonale forekomster av overdoser i Norge enn i noe annet europeisk land, bortsett fra i Estland. Norge hadde i fire ganger så mange overdoser per capita som gjennomsnittet i Europa.
Forbudet virker mot sin hensikt, mener Vucetic og andre. I 2015 ble det konstatert substansielt mye høyere konsentrasjon av metamfetamin i Oslos kloakk, sammenlignet med i alle andre europeiske storbyer.
– Norge er ikke noe sentrum for høykvalitets heroin, tvert imot så er stoffet svakere i Norge. På tross av dette så har Norge toppet rangeringer over forekomsten av overdoser.
Vucetic ser ikke logikken i at en del lette rusmidler er forbudt, mens langt farligere substanser, som alkohol, er lovlige og allment aksepterte. Skillet mellom narkotika og alkohol er et kunstig, menneskeskapt skille. Rus er rus, og i Norge er det sosialt akseptert å være beruset. Nordmenns favorittrusmiddel alkohol er beviselig mer skadelig, både for brukeren selv og omgivelsene, enn for eksempel cannabis og ulike typer psykedelika.
– Vi jobber ut i fra noe som heter likhetsprinsippet. Dersom et lovlig rusmiddel er like skadelig som et ulovlig, så er det ingen logikk i at sistnevnte er ulovlig. Jeg mener også at det er et viktig prinsipp at man har bestemmelsesrett over eget liv. Også Norsk narkotikapolitikkforening har innrømmet at rusbruk i en eller annen form er en del av nær sagt enhver persons privatliv.
En legalisering, i det minste av lettere rusmidler, vil kunne bremse veksten i gjengrelatert kriminalitet, og delvis strupe finansieringen av organisert kriminalitet. Kriminelle gjenger tjener i dag store penger på salg av ulovlige rusmidler, som for eksempel cannabis. Samtidig vil en statlig regulering frigjøre ressurser hos politiet, som kan bruke tiden på mer alvorlige kriminelle handlinger, vold, drap, og nettopp organisert gjengkriminalitet.
– Det er ikke noe automatikk i at rusmidler må omfattes av den svarte økonomien. Vi hadde et forbud mot alkohol en gang i tiden også. På den tiden ble veterinærene veldig populære, og mange skaffet hund, for å ta den til veterinæren og få sykebrennevin. Et forbud er på ingen måte en sikker strategi om man ønsker å utradere et problem. Folk som ønsker å gjøre det forbudte finner som regel alltid en omvei.
Rusmidlene vil finnes der, lovlige eller ulovlige. Ifølge Vucetic og andre som ønsker en mer liberal ruspolitikk, vil man kunne sørge for at brukere har viktig informasjon om produktet, samt om hvor man kan søke hjelp, dersom staten går inn og regulerer markedet. Dette blir en trygghet for brukere, som vet hva de får og får den brukerveiledningen som dagens narkolangere ikke kan garantere. Terskelen for å oppsøke hjelp om en har et rusproblem kan tenkes blir lavere, da man ikke risikerer å bli jaget av politiet for å ha havnet skjevt ut på rusmidler.
– Har du penger og ressurser kan du dra til Tyskland eller Nederland og få lovlig resept på cannabis mot en lang rekke diagnoser, som ADHD, angst og depresjoner, for å ta stoffet med til Norge. Helt lovlig. Dermed har man fått et klassedelt system. Stoffet kan faktisk være riktig medisin i en del tilfeller, men tilbys ikke fordi «det er narkotika». Hva tror man egentlig at medisinske medikamenter er? Det er i mange tilfeller narkotiske stoffer. Heroin ble for eksempel oppfunnet av Bayer i Tyskland, forteller Vucetic.
Et annet problem ved forbudslinjen er at man har i svært mange tilfeller satt en effektiv stopper for forskning på de forbudte substansene. Dermed kan man gå glipp av viktige medisinske egenskaper.
– Forbudet har stort sett stanset forskningen på de svartelistede rusmidlene, da det har vært veldig vanskelig å fremskaffe økonomiske midler til slike studier. Nå har man for eksempel studier der det fremkommer at cannabis kan ha en positiv effekt på flere typer kreft. Her må man forske mer. Vi kan ikke la en dogmatisk svartelisting av ulike medikamenter stanse oss i å finne ut mer om deres medisinske egenskaper, sier Vucetic.
Også psykedelika kan være medisin i enkelte tilfeller. MDMA, som er virkestoffet i partydopet Ecstasy, har påvist positiv effekt hos personer som lider av posttraumatisk stress.
Vucetic tror ikke at legalisering av alle ulovlige rusmidler vil skje samtidig, men tror at lettere rusmidler etterhvert vil blir avkriminalisert eller legalisert.
– I første omgang så virker det som om det er mest vilje blant befolkningen til å få en oppmykning hva gjelder lovverket rundt cannabis. Jeg tror at nå, etter 40 år med krig mot narkotika, og vi vet at det ikke bedrer situasjonen, så har vi prøvd ut det sporet nok.