Hunden Bob – som angrep mennesker i Oslo sentrum – kan avlives etter tre års rettslig strid, ifølge Høyesterett. Det samme gjelder dødsdømte Rambo.
Dermed synes både Bob og Rambo å ha kommet til veis ende. Politidirektoratets vedtak om avliving i de to separate sakene er gyldige, konkluderer Høyesterett i to dommer torsdag.
Eieren til hunden Bob har kjempet siden avlivingsvedtaket i 2015 for å få det underkjent. Både tingretten og lagmannsretten fant at Politidirektoratets vedtak var gyldig, og at det foreligger reell fare for at hunden, som er en blanding av boxer, schæfer og rottweiler på 40–50 kilo, skal angripe folk på nytt.
Nå er saken avgjort i øverste rettsinstans. Høyesterett fastslår at de lavere domstolene har forstått loven riktig. Da hunden Bob angrep flere mennesker, blant dem et lite barn som satt i barnevogn, i Grønlandsleiret i Oslo sentrum for snart tre år siden, forårsaket han skade i lovens forstand. Atferden var et uttrykk for at lignende episoder kan finne sted igjen, ifølge Høyesterett.
Dommen har gjort Norge «til et utrygt samfunn for alle hunder», mener dyrevernsorganisasjonen NOAH, som har været partshjelper for Bobs eier i Høyesterett.
– Alle hundeeiere bør sette seg inn i denne dommen og være klar over at nå som Bob er dømt til avliving, står alle norske hunder i fare, sier veterinær Siri Martinsen i organisasjonen.
NOAH argumenterer nå for å stramme inn hundeloven.
– Slik den er nå risikerer helt vanlige familiehunder å avlives på svært tynt grunnlag. Vårt samfunn skal være trygt for både hunder og mennesker, og det er essensielt at kunnskap om dyrs atferd står i sentrum når den nye loven skal utformes, sier Martinsen.
Den andre saken som nå har fått sin konklusjon gjelder Rambo, som er blanding av boxer og rottweiler. Under en luftetur med matmor angrep han en forbipasserende nabo og bet seg fast i armen hans da han strakk den ut for å hilse på hunden. Ifølge dommen torsdag fikk naboen et relativt stort, blødende sår, i hendelsen.
Høyesterett viste dessuten til at Rambo tidligere hadde skapt frykt i naboladet og vært aggressiv mot andre hunder, både før og etter angrepet i romjula i 2015. I lagmannsrettens dom, som ble anket til Høyesterett, avviser domstolen at det faktum at Rambo nylig var blitt kjemisk kastrert, og at det økte testosteronnivået påvirket gemyttet hans, var årsak til atferden.
Høyesterett mener også kastreringen er lite sannsynlig som årsak.
I begge sakene konkluderer Høyesterett med at det er en reell og ikke ubetydelig fare for at hundene vil gå til nye angrep og skade mennesker igjen.
NTB-Steinar Schjetne
(©NTB)