IMFs mission chief Jacques Miniane (t.h.) og finansminister Siv Jensen som får overlevert Det internasjonale valutafondet (IMF) sin uttalelse om norsk økonomi og økonomisk politikk. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse
annonse

Strenge regler for bankenes mulighet til å gi boliglån må fortsette, er det klare rådet til finansminister Siv Jensen (Frp) fra Det internasjonale pengefondet.

Nordmenn har så mye gjeld at det er en risiko for norsk økonomi, mener Det internasjonale pengefondet. Og når boligprisene fortsatt stiger, er det ytterligere grunn til bekymring.

– Vårt råd er at boliglånsforskriften som utløper denne måneden blir forlenget. Om mulig bør den vurderes som en permanent ordning, sier delegasjonsleder Jacques Miniane fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som torsdag leverte sin årlige vurdering av norsk økonomi og økonomisk politikk.

annonse
Ser risikoen

Boliglånsforskriften ble innført for å dempe et opphetet boligmarked i 2016. Den krever at alle som kjøper bolig må stille egenkapital på 15 prosent av boligens verdi. Lånet må holde seg innenfor fem ganger inntekten.

I tillegg er det et særskilt krav for Oslo om at de som kjøper bolig nummer to i hovedstaden må stille minst 40 prosent egenkapital. Dette kravet har Finanstilsynet anbefalt fjernes, men ellers går Finanstilsynet inn for å forlenge boliglånsforskriften.

– Vi tar med oss alle råd i våre vurderinger. Jeg deler ellers IMFs syn på at høy gjeld i husholdningene er en risiko for den finansielle stabiliteten, sier Jensen til NTB.

Meglerne enig
annonse

Også eiendomsmeglerbransjen håper Jensen vil forlenge boliglånsforskriften.

– IMF er bekymret for gjeldsveksten og de høye boligprisene, spesielt i Oslo-regionen. Vurderingen fremstår som mer balansert og innsiktsfull enn tidligere, og vi deler IMFs råd om å videreføre boliglånsforskriften, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

En permanent innstramming heier meglerne likevel ikke på:

– Vi mener forskriften bør ha en utløpsdato to år fram i tid, fordi permanente regler vil være et for stort inngrep under mer normale omstendigheter, sier Geving.

Moderate oppgjør

På lengre sikt er det en aldrende befolkning som bekymrer IMF mest. Svakere vekst i produktiviteten bidrar også til å dempe den økonomiske veksten. Pengefondets Jacques Miniane maner til langsiktig tilnærming.

– Det har tegnet seg et bilde av at fordi Norge har et eventyrlig stort oljefond, så har vi råd til hva som helst. Men sånn er det ikke. Norge har en fantastisk stor sparekonto. Men det er likevel ikke nok til å dekke inn den fremtidige veksten i statens utgifter, sier Miniane.

– Derfor vil moderate lønnsoppgjør i mange år framover være en nøkkel til sikre velferdsstaten, understreket han under overleveringen av IMF-rapporten til finansministeren torsdag.

– Lønnsoppgjørene er partenes ansvar og jeg regner med at partene får med seg IMFs råd, sier Jensen.

annonse
Forsiktig innstramming

Det internasjonale pengefondets vurdering er at Norge er nær full sysselsetting etter en periode med økt arbeidsledighet som følge av oljeprisfallet i 2014 og den påfølgende krisen. Veksten i den samlede verdiskapingen (BNP) anslås til å ligge på 2,5 prosent i år og neste år.

IMF mener at Norges Banks varslede renteøkning er helt på sin plass, og mener at tiden er inne for å parkere den ekspansive pengepolitikken som ble innført for å møte oljenedturen. Et nøytralt statsbudsjett for 2018 bør muligens etterfølges av en viss innstramming og oljepengebruken holdes godt under handlingsregelens 3 prosent, heter det i rådene.

(©NTB)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon