Ser i spaltene til Resett at man har håp om at Sylvi Listhaug skal danke ut Siv Jensen og føre Frp og Norge til nye høyder. Selv om jeg har stor sympati for Sylvi Listhaug, er det noe folk glemmer: politikk dreier seg ikke om å ha rett, men om å få rett.
Som bonde ble jeg sjokkert av framgangsmåten til Listhaug da hun var landbruksminister. Å ta penger fra småbrukerne for å gi til storbøndene var og er en underlig unorsk politikk. Det samme med opprettelsen av dyrepolitiet, noe som bar preg av payback mot Senterpartiet, likedan med utarmingen av Posten, innføring av DAB, utbygging av vindkraft, kommunereformen osv. I det hele tatt så har mye av Frp’s politikk vært en vedvarende finger mot distriktene, og Sylvi har vært deres spydspiss.
Man må heller stikke fingeren i jorda og innse at norsk politikk preges av venstreorienterte partiledere, fra Frp til Sp. Da må man skaffe forbindelser i partienes mer høyreorienterte grupperinger, og lage samarbeidsklima for levedyktige koalisjoner. Det er jo nettopp det venstresiden gjør.
Siv Jensen og Trine Skei Grande er mye tettere enn Jensen og Listhaug. Slik situasjonen er nå, er det vanskelig å se at Listhaug gjennom å bli leder i Frp skal klare å skape en flertallskoalisjon i Stortinget. Mye av Frp’s politikk går ut på å gå til krig mot distriktene, så selv om innvandringspolitikken skulle bli viktigere og viktigere i årene som kommer, ligger det en negativitet i bunnen hos Frp, som blir vanskelig å overkomme i et land som Norge.
I Norge så peker media på Trump og hans negative budskap, men det mange glemmer er at i USA så oppfattes MAGA som et positivt budskap. Frp gjør idag det stikk motsatte, de reiser til Kina og Iran for mer frihandel.
Jeg mener man må vurdere et nytt parti med en klar motstand mot innvandring, EU, globalisering, urbanisering, og ikke minst et parti som er sterkt kritisk til den voksende staten, og ansvarsfraskrivelsen som skjer hos folk flest. Må si jeg blir oppgitt når man ser borgerlige ressurspersoner i Oslo skal forandre verden, og så er det eneste de klarer er å få noen tusen Høyrefolk til å stemme Venstre! Målet må være å kvitte seg med småpartier, ikke få dem over sperregrensa. Og den beste måten å få dem bort er å ta velgere fra dem.
Men da må det komme en forståelse av hva den faktiske situasjonen er. Og den er at forakten for politikerne blir større for hver dag, og at forakten kan brukes til noe positivt, nemlig å gjennomføre reformer hvor folk flest får bestemme mer over egen hverdag. Reformene så langt har stort sett gagnet fagforeningene, og ikke innbyggerne. Svaret er ikke mer sosialisme, svaret er kunnskap, erfaring og sunn fornuft. Og da frykter jeg ventetiden vil være forgjeves hvis vi tror at Listhaug vil være vår redningskvinne.