Nå begynner Europa endelig å våkne opp til realitetene; at uten forandret politikk styrer EU og dets naive globalister støtt mot borgerkrig. Verst – de tar oss andre med seg i forferdeligheten. Den nye USA-ambassadøren har uredd kritisert Tyskland og påpekt landets manglende forsvar både i luften og på sjøen, uten kampdyktige u-båter og nesten helt uten nye fly til å kunne forsvare seg. Alt dette takket være politisk uvilje til å leve opp til Nato-forpliktelsene. Og det fra EUs økonomisk sterkeste land. Som kortsiktig velger å prioritere eksport til Iran heller enn å tenke på EUs langsiktige sikkerhet etc. Angela Merkel er definitivt «avgått» som verdens leder – om hun noensinne var det. Historisk har hun og Barack Obama vært ulykker.
Men heldigvis representerer øst-landene i Europa fyrtårn i denne tåken som ligger over store deler av kontinentet, med feige unnvikende politikere av Chamberlain-snakke-typen. Men også Italia er nå kommet på banen med helt nye regjeringstoner, både opp mot EU og opp mot asylstrømmen fra Tunisia og andre steder. For med rette, Italia vil ikke bli regelrett invadert og mener Tunisia «eksporterer» dem sine fengselsfugler og økende kriminalitet. Men tro ikke at EU-presidenten Jean-Claude Juncker og hans panikkslagne likesinnede viser Italia forståelse, han som nylig hyllet Karl Marx. De «borgerlige» i Europa synes også nær sosialister blitt, som omfavner liberalismen og «kaoset» med sin naive marxistiske tro.
Norge synes merkelig beundrende underlagt Merkel og Tyskland. Da må jeg spørre, hva er forskjellen på SV og Høyre i utenrikspolitikken? Vet egentlig Erna Solberg hva utenriks-ministeren stadig og naivt plaprer om; lærte hun ingenting som forsvarsminister? Uten å mene stygt, men det er da ikke nok som utenriksminister å være pyntelig og skoleflink. Da er det utvilsomt bedre å holde kjeft, til Norges beste. Spesielt når Ine Marie Søreide synes å gi Trump skylden hvorhen hun enn kan. Hun burde faktisk bedre enn de fleste vite hvem som er våre nærmeste allierte.
Men, kanskje Erna er selve problemet når hun besøker Brussel og i London høylydt bekymrer seg for Europa-skeptiske land i stedet for Norge. Da er hun en ekte globalist uten bakkekontakt og/eller er på parti med riksmediene; igjen på parti kun med seg selv. Nei, det eneste som kan redde Norge fra å gå ned med dragsuget, er å tørre og vise motstand mot EU og straks stoppe all innvandring inntil de allerede ankomne er integrerte, som pliktoppfyllende, selvunderholdende vanlige borgere som betaler skatt heller enn å tynge oss «til bunns» via NAV. Skal valg vinnes, må politikerne være på parti med folket, ellers lever de på lånt tid. Skinndemokrati med kun «kontorsjeftyper» på autopilot som snakker alminneligheter og som administrer uten kraft og glød, for annet enn seg selv, og knapt nok det, gjør at landet taper.
Jeg er ikke det minste overrasket over siste gallup som viser at de borgerlige er i mindretall. Dersom Høyre og/eller FrP ikke snart viser at de forstår grasrota og tar avstand, både fra EØS/EU og ikke-vestlig innvandring, vil kursen for Norge utfor stupet fortsette – rett bak Sverige. Jeg har sagt det før; dersom Erna som i London med Theresa May nylig fortsetter å fortelle sistnevnte og oss andre at vi må «sloss for EØS» og slik er alvorlig sta, da har hun tapt valget, og vi har tapt landet. Da velger vi det selvsagte, ned med Høyre og frem med Norge, så opplagt at selv Ernas PR-kåte rådgivere burde forstå det. Og, dersom EU og medbestemmelsesrett er deres mål spør jeg, hvem ønsker medbestemmelse i et slikt konkursbo?
Trenden i Europa er imidlertid klar; nasjonalistene vil ha «Brussel-makten» tilbake, akkurat som med Brexit og senest nå i Italia. For i likhet med øst-landene Polen, Ungarn, Tsjekkia og delvis Slovenia, samt Østerrike, vi vil ikke ødelegges av de «selvgode» lederglobalistene i deres fornektelse; de virkelige fascistekstremistene med EUs Jean-Claude Juncker i spissen.
Som optimist av natur beklager jeg så meget slik å måtte forstyrre norsk sommeridyll. Men som realist er det dessverre påtrengende nødvendig.