22. mai i år gikk USAs president Donald Trump offentlig ut og hevdet at FBI og det amerikanske justisdepartementet hadde infiltrert presidentkampanjen hans med en «spion» på daværende president Barack Obamas ordre. Målet skal ha vært å hjelpe Hillary Clinton til å vinne presidentvalget ved å avsløre forhold som ville gjøre Trump-kampanjen «skitten» for å bevisst undergrave kredibiliteten til daværende presidentkandidat Donald Trump.
Det råder ingen uenighet om at det faktisk var en informant plassert av amerikanske myndigheter i Trumps kampanje, men det er fortsatt uklart hvorfor og på hvem sin ordre. Hensiktene som ligger bak infiltrasjonen blir nå heftig diskutert i USA. Det koker i medielandskapet og beskyldningene hagler på tvers av ideologiske skillelinjer.
Kort oppsummert handler saken om grunnen til at FBI-informanten ble plassert i Trumps presidentkampanje. Infiltrasjonskampanjen er lovlig hvis den gikk etter Russlands angivelige innblanding i det amerikanske valget spesifikt, og ulovlig hvis den gikk etter Trumps politiske kampanje generelt.
Hva er egentlig fakta i saken? Det er per definisjon veldig mye motstridende informasjon der ute. Resett har forsøkt å bli litt klokere på situasjonen.
Kampen om narrativet
Ikke overraskende støtter republikansk-vennlige medier (hovedsakelig Fox News) og kommentatorer i stor grad president Trumps narrativ. De hevder at hele prosessen var en bevisst «heksejakt» satt i gang av Clinton-tilhengere for å forsikre seg om at Trump ikke ville vinne valget.
På den andre siden står demokrat-orienterte amerikanske mediekanaler (MSNBC, The Washington Post, CBS News, CNN, abcNEWS, The New York Times og NBC NEWS). De hevder at hele prosessen var etter boka – at ingen rettslige uregelmessigheter fant sted og var derfor helt lovlig. De kaller hele affæren en konspirasjonsteori iverksatt av Trump for å få fokus vekk fra den såkalte «Russiagate.»
Graderte dokumenter og innsynsnekt
Bakgrunnen for den nåværende konflikten strekker seg til i fjor sommer. Republikanere i kongressens etterretningskomité hadde lenge mistenkt at det hadde foregått en ulovlig hemmelig rettsprosess mot Trump-kampanjen – at krefter i det amerikanske justisdepartementet og FBI hadde misbrukt sin makt for å bevisst holde Trump unna presidentembetet.
Etter å ha anmodet FBI om å gi innsyn i saken i nesten et helt år uten hell, utstedte styreformannen i kongressens etterretningskomité, republikaneren Devin Nunes, en subpoena 12. april for å kreve å få innsyn i en viktig FBI-rapport datert august 2016. Det var angivelig kompromitterende informasjon i dette dokumentet som først utløste hele FBIs Russland-kontraspionasje etterforskning mot Trumps presidentkampanje.
Det er sådd tvil om troverdigheten til rapporten grunnet de politiske synspunktene til forfatteren. Dokumentet var trolig skrevet av den kjente anti-Trump FBI-agenten Peter Strzok. Dette er en person som ved flere anledninger hadde utrykt holdninger direkte fiendtlige til Trumps politikk i en privat kapasitet, noe som resulterte i at han senere ble fjernet fra Robert Muellers etterforskning om Trump-kampanjens bånd til Kremlin – grunnet inhabilitet.
Enn så lenge fortsetter FBI og justisdepartementet å nekte innsyn i dette dokumentet på det grunnlag at «det kan gjøre alvorlig skade på etterretningssamarbeid med andre land.» Nunes, på sin side, er ikke fornøyd med begrunnelsen og anklager det amerikanske justisdepartementet for å: «Oppgi falske nasjonal sikkerhetsbekymringer.» Han insisterer på at: «kongressen har en rett og plikt til å få tilgang til denne informasjonen, og vil lykkes med å få denne informasjonen, uansett hvilke fanatiske historier justisdepartementet og FBI spinner.»
Til disse anklagelsene har FBI svart: «Før FBI-dokumenter kan bli tilgjengelig [for innsyn] utenfor FBI, [som for eksempel] kongresskomiteer, må de først gjennomgå vår standardrevisjons- og redigeringsprosess for å forsikre oss om at lovbestemt hemmelig informasjon … ikke blir feilaktig avslørt.»
Graderte møter og nye beviser
Det nyeste kapitlet i dette oppstyret er at den republikanske kongressmannen, Trey Gowdy, lederen av kongressens tilsyns- og regjeringsreformkomité, deltok i et gradert møte med justisdepartementet. I dette møtet skal Gowdy ha sett på bevisene i saken, noe som førte til at han gikk ut offentlig og sa at han var overbevist om at «FBI gjorde akkurat det amerikanske folket ville ha ønsket at de skulle gjøre da de fikk informasjonen som de fikk.» Han understreker at han tror at Russlands angivelige innblanding i presidentvalget var målet til etterforskningen – ikke Trump-kampanjen spesielt.
I etterkant av dette utspillet er likevel Devin Nunes fortsatt ikke overbevist. I et intervju med Fox News datert 3. juni, sier han at «selv om Gowdy tror at Donald Trump ikke er målet for denne etterforskningen, er hans politiske kampanje det. Det er der utfordringene ligger.»
Nunes fortsetter: – Det som kan løse dette er at vi får innsyn i de graderte dokumentene som vi har ønsket å se på i snart et år. Da vil vi kunne skrive en rapport som vil kunne frikjenne FBIs motiver bare i løpet av noen få dager.
Ubesvarte spørsmål
Ifølge flere konservative kommentatorer er det fortsatt mange spørsmål som ikke har blitt tilstrekkelig besvart av FBI og justisdepartementet i denne saken.
For det første er det stor usikkerhet knyttet til når dokumentet som insinuerte en sammensvergelse mellom Russland og Trump-kampanjen først ble skrevet. Denne datoen er viktig for å klargjøre hva som var motivet som utløste etterforskingen. Inntil nå har FBI ikke villet svare på dette.
Videre, ifølge dommer og kommentator Andrew Napolitano fra Fox News, kan ikke slike infiltrasjoner skje på «offentlig steder» uten spesiell godkjennelse (warrent) fra rettsapparatet for å ikke være grunnlovsstridige. I denne sammenhengen er det uklart hvilken rolle denne informanten skal ha hatt i Trumps kampanje, og om operasjonen i det hele tatt hadde fått de nødvendige godkjennelsene for å finne sted i «den private sfære.»
Til slutt, har tidligere assisterende direktør for etterretning i FBI, Kevin Brock, to innvendinger gitt det han har sett av saken så langt. Ifølge Brock er det mye som tyder på at informanten ble plantet i Trump-kampanjen før selve etterforskningen ble åpnet 31. juli 2016. Det er i så fall ulovlig.
Etterforskningen ble også styrt fra FBIs hovedkvarter i Washington, og ikke fra «feltkontorene» som er vanlig. Dette er imot FBIs retningslinjer når det kommer til slike granskninger ifølge Brock: «Jeg kan ikke finne tilstrekkelig med ord for å forklare hvor uvanlig dette er. I hele min profesjonelle karriere kan jeg ikke huske at dette har skjedd noen gang,» forklarer den tidligere FBI-lederen.
Polariserte samfunn og politisert journalistikk
Uansett hvem som har rett, har amerikanske medier og kommentatorer ikke overraskende tatt en forutinntatt oppfatning om hva som er riktig og galt helt fra begynnelsen av denne prosessen – uavhengig om fakta hadde kommet frem i lyset eller ikke. Det er de samme medieinstitusjonene som var for Trump under valgkampen som støtter han nå, og omvendt.
Siste ord i denne saken er ikke sagt.
Se mer:
Fox News. Napolitano on Gowdy’s disputing of Trump’s ‘spygate’ claims, 30. mai 2018.
Fox News. Dan Bongino slams efforts to debunk Trump’s ‘spygate’ claims, 30. mai 2018.
abcNEWS. Top Republicans dismiss President Trump’s ‘Spygate’ claims, 30. mai. 2018.
CNN. Don’t miss what Donald Trump is doing with his ‘spy’ allegations, 25. mai 2018.
MSNBC. The strategy behind the so called spygate, 31. mai 2018.