VG kjører i dag en dyktig uført og omfattende beskrivelse av utviklingen av et gjeng- og kriminalitetsstyrt Holmlia. Det er nettverket eller «gjengen» Young Bloods som er fokus.
– I minst elleve år har flere av gjengmedlemmene vært på politiets radar. Gjengen har vokst og vokst. I 2016 mente politiet at Young Bloods ved en eventuell konflikt kunne mønstre 50 mann på få minutter, og at gjengen nærmest har total kontroll over bydelen og miljøet på Holmlia, skriver avisen.
Young Bloods knyttes til vold, drap, trusler, narkotika. Det er ikke noe særlig overraskende eller nytt som skrives om kriminaliteten fra VGs side. De som har fulgt med, eller bor på Holmlia, kjenner dette veldig godt. Det er ungdom med innvandrerbakgrunn som dominerer. Organiseringen av narkotikasmuglingen har røtter til Balkan.
Myk eller hard?
Men det mest interessante og viktige med VGs gravearbeid, er avdekningen av de motstridene holdningene som finnes i politietaten om hvordan man skal forsøke å bekjempe volds- og gjengdannelsene. Dette er forhold som Resett også har skrevet om flere ganger og som vi kjenner oss igjen i av det VG skriver.
Man har et segment med en «myk» tilnærming, de som ønsker et «kompispoliti» eller det som VG refererer til som et «bamsepoliti», og så har vi de som mener en «hard» linje er det eneste som hjelper. For disse er det oppdagelsesrisiko og straff, hard straff, det vil si å få de kriminelle bak lås og slå i lang tid som er det eneste som hjelper.
VG får motsetningen frem i beskrivelsene av navngitte politiledere. Hans Sverre Sjøvold, som er politimester i Oslo og politiinspektør John Roger Lund representerer den «myke» linjen. Etter deres oppfatning skulle man ikke engang snakke om Young Bloods fordi dette skulle gi dem «status».
Man kan mistenke at dette bare var et vikarierende argument for å unnlate å snakke om problemet overhodet. Resett har også blitt møtt med det samme argumentet av politiet når vi har ønsket å rapportere om kriminalitet og gjengdannelser i Østlandsområdet.
Som representant for den «harde» linjen presenteres den tidligere lederen for Spesielle operasjoner i Oslo-politiet, Torstein Holand.
For to år siden mottok politimester Sjøvold et brev fra Holand, skriver VG.
I brevet advarte Holand på det sterkeste om at gjengsituasjonen i Oslo kunne eskalere til en kamp om territorier. Han minnet også politimesteren om situasjonen i Sverige og Danmark.
– Jeg husker at jeg møtte Sjøvold i heisen etterpå, og han sa: «Vi får ta en prat en dag». Men det er aldri blitt noen prat, sier Holand til VG.
– Jeg tror ikke ledelsen ved Oslo politidistrikt har hatt oversikt over gjengene og forstått hva som har bygget seg opp på Holmlia. Spør dem selv, men det er mitt inntrykk. De har hatt fokus på drap og seksualforbrytere, men kan lite om gjeng, fortsetter han.
VG skriver at Politimester Hans Sverre Sjøvold «husker ikke» noe møte i heisen.
– Men det kan godt stemme, innrømmer han.
Ideologi
Etter det Resett erfarer foregår det en regelrett ideologisk krig innad i politiet. Det er en speiling av en mer generell ideologisk og analytisk konflikt innenfor samfunnsvitenskap og politikk. Narrativet for den «myke» siden er at kriminaliteten er strukturell og at det er de undertrykte «ofrene» som tyr til kriminalitet.
For dem er de kriminelle de egentlige ofre og de må «rettledes» og gis positive insentiver for å komme på rett kurs. Derfra kommer troen på «kompispolitiet».
For den andre retningen er kriminalitet en strategi som brukes for å hevde seg og tilegne seg ressurser i en kamp om posisjoner, makt og velstand. Statens oppgave er å sørge for at kriminalitet ikke lønner seg, det er det eneste som virker på de aller fleste.
Og spesielt på folk som heller ikke har, eller ønsker å ha, noen del i det norske fellesskapet.
Den myke tilnærmingen er knyttet til et marxistisk, venstreorientert perspektiv som i dag går under ulike navn (bl.a. postmodernisme, konstruktivisme, poststrukturalisme). Disse akademiske retningene vant frem på vestlige universiteter fra 1960-tallet. Feministisk teori, sosialantropologi, sosiologi, kriminologi og pedagogikk er sterkt påvirket av dette frem til i dag.
Disse synspunktene har kommet seg tungt inn i den sivile delen av byråkratiet som håndterer viktige funksjoner i norsk forvaltning og i utdannelsesinstitusjonene, også på Politihøgskolen. Oslo politidistrikt har opprettet en «strategisk stab» som består av venstreorienterte, kvinnelige akademikere av denne typen.
Fryktkultur i politiet
Hans Sverre Sjøvold er en ren «puddel». For de politifolkene som står for en hard linje er ikke de som blir forfremmet. For det er de «myke» verdiene som verdsettes av det sivile byråkratiet som har overordnede funksjoner. Dermed uttaler og gjør de mest ambisiøse politifolkene noe annet enn det de strengt tatt tror på, alt for å gjøre seg kvalifisert for forfremmelser. De som er ærlige eller tar bladet fra munnet, blir parkert.
Vi snakker altså om en fryktkultur, mangel på ytringsfrihet og et dysfunksjonelt system hvor sannheten blir undertrykt og gale beslutninger derfor fattes.
Det er bare en måte å røske opp i dette systemet på, og det er at politisk ledelse tar et kraftig oppgjør med nivåene rett under seg selv. Justisminister Tor Mikkel Wara må ta grep. Han må personlig engasjere seg, være våken og irettesette det ideologiske forblindete nivået som har blitt innsatt i Justisdepartementet, i Politidirektoratet og blant norske politimestre.
Wara må sørge for at han er våken for de «rådene» har blir gitt. Han må oppsøke politifolk direkte. Ja, han bør kreve at han får møte de som jobber på «bakken», de som faktisk er ute. Og på slike møter bør Hans Sverre Sjøvold eller John Roger Lund eller kvinnene i strategisk stab i Oslo politidistrikt simpelthen ikke få lov til å være med. De bør heller ikke få lov til å peke ut hvem justisministeren skal få møte.
Vi har nå hatt Frp-statsråder i Justisdepartementet i fem år, og situasjonen har ikke blitt noe bedre. Det er på tide at det tas grep, og det er Waras ansvar at det faktisk blir gjort.
Dette er en sak hvor FrP faktisk kan gjøre en forskjell. Men da må det finnes VILJE.
Nå har også VG gitt et hederlig bidrag. Det skal de ha honnør for. Griper du sjansen, Wara?