Inngangspartiet til Sametinget i Karasjok. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

14. mai 2018 offentliggjorde Regjeringen at den er blitt enige med Sametinget om at kommuner og fylker nordenfjells skal ha lovfestet plikt til å konsultere Sametinget. Eliten i Karasjok og Oslo har altså i lukket rom kommet til at demokratisk folkevalgte i deler av Norge ikke er i stand til å ivareta innbyggernes interesser. Grunnlovsbestemmelsens §49 om at «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender», skal åpenbart ikke gjelde overalt.

Regjeringen følger med dette opp de sametingspolitiske føringer som er bygget inn i Jeløya-plattformen.

Hvis Stortinget gir sin tilslutning til Regjeringens lovforslag, er grunnsteinen til et etnopolitisk parallellsamfunn i Norge et faktum. Lovforslaget er en politisk gavepakke til samelandsideologene; Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Hver gang samiske spørsmål og politikk omtales i offentlighet, føler folk implisitt og mellom linjene et nærvær av elefanten i rommet. Regjeringen må derfor komme opp med tydelige og troverdige svar på det som grasrota nordenfjells vil ha svar på, nemlig:

  • Hvorfor vil ikke Regjeringen at norsk politikk skal preges av prinsippet om at alle mennesker er politisk likeverdige, uavhengig av avstamning og etnisitet?
  • Hvorfor vil ikke Regjeringen at det demokratiske prinsippet om åpenhet og innsyn skal gjelde i politikkutvikling nordenfjells?
  • Hvorfor må vi leve med en etnisk- og avstamningsrelatert forskjellsbehandling i Norge?
  • Hvorfor skal det ikke være likhet for loven her i landet?
  • Hvorfor skal norske statsborgere finne seg i at en internasjonal unik lovgivning med sterk etnisk slagside skal være bestemmende for tilværelsen til folk og næringsvirksomhet?
  • Hvordan begrunner Regjeringen at den samiske folkegruppe i Norge er urfolk, Norges urbefolkning?
  • Hvorfor kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet og også Kunnskapsdeparte-mentet fortsette å se bort fra at Stortinget avviste forslaget om å skrive inn i Grunnloven at samene er ett folk og/eller et urfolk?
  • Hvordan er det mulig for en statsråd etter dette å slippe unna ved (i Stortinget) å vise til «urfolksvernet i grunnloven» for den samiske folkegruppe?
  • Hvordan kan det ha seg at den politiske eliten ikke ser den splittelse i befolkningen som følger i kjølvannet av deres eksotifisering av det samiske og dyrking av etnisitet?
  • Hvorfor blir ikke majoritetsbefolkningen og finskættede/kvener som har «bodd i områd-ene fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt», regnet som urfolk?
  • Hvorfor og hvordan har Regjeringen kommet frem til at samene lever under slike forhold at de er berettiget til å bli beskyttet i henhold til bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169?
  • Hvorfor og hvordan kan stedsnavn på samisk – uten tradisjon og uten å være i daglig bruk av folk og av næringsliv på stedet som forutsettes i Lov om Stadnamn – godkjennes og føres inn i kartverk?
  • Hva mener Regjeringen med oppfordringen om at «Et samlet nord kan (også) gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord-Norge»? Hva ønsker Regjeringen at et samlet nord skal gjøre for «de samiske interessene og Sametinget»? Hvem er disse interessene? Hva med interessene til kvenene og finnene?
  • Hvorfor har Regjeringen innført og pålagt regionale fiskerimyndigheter å utøve en ordning med etnisk- og avstamningsbasert forskjellsbehandling innen fiskeriene?

Og avslutningsvis: Hvorfor vil ikke den politiske ledelsen besvare spørsmålet om hvordan det kan ha seg at sametingspolitikken ikke bryter med «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering»?