Kullprisen i Australia passerte 112 dollar tonnet sist torsdag, melder Bloomberg. Det er høyest på seks år. For to år siden var den under halvparten. Hovedårsaken er en kinesisk importøkning på over 8 prosent i årets fem første måneder.
Kina er truffet midtskips av både en kald vinter og en varm sommer som får klimaanleggene til å gå amok. Samtidig melder det kinesiske statlige nyhetsbyrået Xinhua at hovedstaden Beijing planlegger å redusere kullforbruket i år med over 13 prosent i forhold til i fjor. Tydeligvis en politikk som ikke gjelder hele landet.
Faktisk økte Kinas CO2-«utslipp» med 150 mill. tonn bare i 2017, fulgt av EU med 46 mill. tonn. Best klarte Donald Trumps utskjelte USA seg, med en reduksjon på 25 mill. tonn. Om den bitre sannhet skal fram. Men det skal den som kjent sjelden.
Etter fem år med dårlige tider er kullgruvearbeidere etterspurt igjen. Kina, som er verdens suverent største forbruker av kull, importerte 121 mill. tonn i perioden januar-mai. Australias kulleksport til Kina satte rekord i samme periode.
Etterspørselen er så sterk at den er blitt et problem for de kinesiske myndighetene, som prøver å holde de innenlandske prisene nede. Bl. a. prøver de å øke produksjonen fra moderne, effektive gruver, men det har ikke hjulpet så langt. Importprisen ligger godt over målsettingen.
De store produsentene gnir seg i hendene. Aksjene til Australias Whitehaven Coal Ltd. har nådd sitt høyeste nivå siden april 2012. Glencore Plc. har klatret 36 prosent på 12 måneder. Og det er ikke bare fyringskullet som er dyrt. Kull til stålproduksjon har holdt et snitt hittil i år på 211 dollar tonnet, også det høyest på seks år.
Etter år med nedgang, begynte produksjon, priser og eksport å øke igjen også i USA i fjor. Ifølge IEA vil den globale etterspørselen etter kull fortsette å øke de neste fem år, spesielt i land med framvoksende økonomi. Det antas at India vil stå for svært mye av veksten. Tyrkia, Indonesia og Vietnam er andre land som vil øke bruken av kull.
Japan gjør nå kull til den stabile kjernen i sin energiforsyning.
(Først publisert på oljekrisa.no)