I Søndagsrevyen 10.06.18 hadde NRK en reportasje om barneekteskap.
De starter med å vise «noen av landene der barneekteskap er svært utbredt». De sier 12 millioner barn giftes bort hvert år, men NRK viser kun noen land. De unnlater å vise alle. Langt fra alle. De velger å fokusere på krigsherjede og fattige Jemen, der halvparten av jentene giftes bort før de fyller 15 år. Korrespondent Kristin Solberg er korrekt antrukket.
I reportasjen får vi blant annet møte aktivisten Aya som jobber for å bekjempe barneekteskap, og 3 barn som er ofre for slik tvangsekteskap. De er 13, 12 og 9 år gamle.
«Rashad har mange døtre og lite penger.»
Ifølge NRK er fattigdom grunnen. Barna giftes bort til fremmede menn fordi pappa ikke har råd til å forsørge familien. Man selger altså barn for penger og kaller det ekteskap, og journalisten utlyser en slags forståelse for det. Man nevner ikke et ord de kulturelle og religiøse normene hva gjelder barneekteskap. At norske barn har blitt sendt til utlandet i arrangerte ekteskap er ikke et tema. Nei, det er fattigdom som har skylden, og barneekteskap øker på grunn av krigen.
Man kan forøvrig ikke la være å lure på om journalisten har lekt med tanken på å selge sitt eget barn dersom hun hadde blitt fattig eller om det hadde blitt krig.
«Jeg har lite penger, og mange døtre, så jeg giftet henne bort,» sier pappaen, Rashad, uten å fortrekke en mine.
Er det kun fattigdom som skal til for å selge sitt eget barn, eller er dette også et resultat av kulturelle og religiøse normer? Ville du solgt din egen datter til en fremmed voksen mann dersom du ble fattig?