Sex kan være en ekstatisk og gjennomgripende opplevelse; en sanselighetens transcendens; en sammensmeltning som overskrider alt vi tidligere har erfart og trodde var mulig. Har vi først latt oss selv forsvinne inn i dette opphøyde eros, vil vi alltid ha mer.
Det finnes dog mye dårlig sex. Sex kan være trøstesløst og intetsigende, en mekanisk øvelse mellom to mennesker som kun møtes på et fysisk plan. Samværet er redusert ned til et spørsmål om friksjon, en slags parallell og gjensidig avhjelpende masturbasjonsrite som kunne funnet sted mellom nærmest hvem som helst med den foretrukne type genitalier.
Opplevelsen av samhørighet og tilstedeværelse er redusert til et minimum. De to er som fremmede sjeler på hver sin planet, med kropper som paradoksalt nok befinner seg i samme seng. Man er påkoplet fysisk, men frakoblet mentalt og emosjonelt. Under slike omstendigheter er det ikke noen sensasjon om sex oppleves som tomt, kjedelig og oppskrytt.
For noen er dette historien om en flyktig one night stand, og løsningen blir en tidlig taxi hjem. For andre beskriver den et langvarig samliv hvor avstand har vokst sakte frem. Da kan veien til utroskap være kort og brolagt med håp om lidenskap i en annen favn. Heldigvis finnes der alternativer.
Et godt seksualliv kan man utvilsomt skape med litt felles innsats, og en hel industri står parat til å fortelle folk hvordan de skal få det til. Etter mitt syn nytter det imidlertid lite med avansert Kama Sutra og teknisk finesse, dersom vi mangler kontakt med oss selv, og den vi har sex med. God sex sitter utvilsomt i hodet.
Nøkkelen til de beste og mest intense opplevelsene ligger nemlig først og fremst i intimitet og sanselig overgivelse. Her må alle hemninger vike. Vi må være villige til å åpne opp både mentalt og emosjonelt, vi må tørre å slippe tak og gi fra oss kontroll. Vi må elske å gi oss hen til opplevelsen med hele vårt vesen. Akkurat dét krever utvilsomt mer enn hva vi kommer til å få ut av å kopiere den eksplisitte handlingen i en pornofilm.
Noen ganger holder vi ubevisst igjen. Ekstasen setter oss nemlig i kontakt med vårt innerste, vårt mest sårbare. Enkelte «tør» derfor ubevisst ikke å ha slik sex. Det å komme så intenst nært et annet menneske kan være overveldende og skremmende. Det intense nærværet minner oss på smerten ved det potensielle tapet og avvisningen – altså fraværet.
Psykologen Erik H. Erikson forklarer hvordan vi i ungdomstiden utforsker vår egen identitet. Det seksuelle bærer da i stor grad preg av å være selvsøkende. Begge parter prøver egentlig bare å nå frem til seg selv i møtet med den andre. Mennesker som ikke evner å løse identitetskrisen og forblir usikre, vil sky genuin nærhet i det voksne liv. Man dyrker i stedet det promiskuøse uten evne til forening og hengivelse, og er henvist til seksuell stagnasjon og kjedsomhet.
For Erikson er erotikk og lyst to forskjellig ting. Erotikk uten den selvutslettende kjærligheten er lyst, og lysten er selvopptatt og mental. Promiskuiteten følger lysten, ikke erotikken. Uten kjærlighetens berikelse, skjer det en regresjon til lystens pseudointimitet, hevder Erikson.
Å bli moden handler derimot om å nå utover oss selv, hinsides identiteten, og utvikle evnen til å miste oss selv i et intimt møte med et annet menneske. Ekte intimitet kan være skremmende. Det krever en ærlighet og en åpenhet som fordrer stort mot. Vi må tørre å blottstille oss selv, for oss selv, og den andre. Vi må også tåle det vi da faktisk ser, på godt og vondt.
Alle par har sine hemmelige rom. Kjærligheten er irrasjonell, og mye kan bo i den historien man har skrevet sammen: Ømhet og inderlighet, sårhet og sinne, kanskje litt galskap også. Ikke alt er man like stolt over, men det er ingenting å skamme seg over. Det er dessuten nettopp i dette spennet, med hele spekteret av menneskelige nyanser og følelser, at lidenskapen får plass.
Først når vi føler at vi kan vise hverandre hvem vi virkelig er, kan vi slippe oss tilstrekkelig løs. Da legger vi grunnen for en type sex som er avslappet og kreativ. Da kan vi sanse og være tilstede i det som skjer; vi trenger ikke forestille oss eller late som. Den seksuelle kontakten og kjemien er i seg selv en stor del av hele opplevelsen, og selve inngangsporten til ekstasen.
Noen ganger er denne kontakten fraværende, og betimelige spørsmål er: Hvem er jeg; hvem er du; og hva er vi egentlig for hverandre?
Sex speiler dynamikken mellom oss og vår partner. «Sex er ikke ingeniørvirksomhet. Det er et språk, og dets innhold er alt det andre som skjer i forholdet», sier den amerikanske sexterapeuten David Snarch. Kvinnen som ellers ikke åpner munnen og protesterer på noe, men samtidig knapt åpner lårene for ham, sier egentlig kraftig ifra. Mannen som er så opptatt av å tilfredsstille sin alltid utilfredse kvinne, at han stadig oftere mister ereksjonen sammen med henne, er ganske tydelig, han også.
Mennesker i ulike livsfaser velger seg ulike måter å leve sammen eller alene på. Det er helt ok. Jeg tror godt vi som menn og kvinner kan dyrke både seksualiteten og kjærligheten uavhengig av hverandre, men vi kan aldri splitte kropp og sjel. Et parforhold handler da også for de fleste om å pleie begge deler. Et par som dyrker seksualiteten vil oppleve at det knytter dem sammen, samtidig som nettopp kjærligheten og intimiteten dem imellom skaper en helt egen kontakt på det seksuelle planet. Da har erotikken gode kår.
Kjærlighet, intimitet og sex har en gjensidig forsterkende innflytelse på hverandre, og sammen knytter de mektige forbindelser mellom de to som har valgt hverandre.
God helg!