Aftenposten laget i mai en fakta-artikkel om konflikten i Gaza, som skal gi ”fem svar om de blodige sammenstøtene på Gazastripen”. Med denne vignetten forventer leseren kanskje en balansert og objektiv fremstilling som har til hensikt å opplyse og forklare?
For å begrunne flere av påstandene som kommer frem i artikkelen, viser Aftenposten journalister til Erik Skare. Ifølge Aftenposten er Erik Skare ”stipendiat ved Universitetet i Oslo og studerer den palestinske motstandskampen”. Han omtales videre som ”stipendiat og Palestina-kjenner”.
I en oppfølgingsartikkel omtales han som ” Palestina-kjenner og stipendiat Erik Skare ved Universitetet i Oslo”. Basert på hvordan Aftenposten fremstiller Erik Skare blir leseren forledet til å tro at vi her har å gjøre med et objektivt ekspertvitne som fremstiller saken i et nøytralt lys basert på vitenskaplig redelighet.
Men hvem er egentlig Erik Skare?
Erik Skare er opprinnelig fra Tromsø, der han allerede i 2008 markerte seg som ung aktivist for Rød Ungdom. Han grunnla blant annet nettestedet Radikal Front som senere ble det til nettstedet Radikal Portal.
Skare har vært en meget kjent aktivist for palestinernes sak og har arbeidet aktivt som medlem av Palestinakomiteens Faglige Utvalg. Han har vært engasjert i ”Den pro-palestinske redaksjonen i nettmagasinet Infofada” som ifølge Utrop består ” i hovedsak av norske aktører fra Palestinakomiteen, folk med et stort engasjement for temaet. I tillegg til en lang tradisjon for Palestina-aktivisme(…)”.
Erik Skare har blant annet skrevet ”Palestina – Ei politisk reisehandbok” som omtales av Radikal Portal som ”Nyttig håndbok for Palestina-aktivister”. Han har ved flere anledninger vært Palestinakommiteens reiseleder på studieturer til området.
Dette vitner om et engasjement utover det normale for den ene siden i konflikten, en klar og tydelig aktivisme som også retter seg mot det å bebarbeide opinionen gjennom utstrakt påvirkning og bruk av medier.
Toner ned Hamas
Når vi så ser på Skares uttalelser til Aftenposten, ser vi en tydelig trend hvor han forsøker å tone ned og minimalisere Hamas sentrale rolle bak siste tids opptøyer.
”Hamas har oppfordret Gazas befolkning til å demonstrere, sånn sett har de vært en pådriver. Men det har også andre politiske bevegelser gjort. Demonstrasjonene er ikke utelukkende et Hamas-initiativ”
Aftenposten spør for eksempel sin ”ekspert”: ”Palestinere blir beskyldt for å bruke barn som skjold. Gjør de det?” Svaret de får fra Skare: ”Det er meningsløst å snakke om at palestinere bruker sivile som skjold”.
”Kjenneren og stipendiaten” Skare synliggjør en tydelig agenda: Han arbeider for å redusere sammenhengen mellom Hamas og opptøyene og å normalisere opptøyene som fredelig demonstrasjoner.
Selv ikke når Hamas går ut og påtar seg sterk grad av ansvar for opptøyene, påvirker dette Skares eller Aftenpostens fremstilling av denne saken:
”To dager etter den dramatiske mandag, gikk et høytstående medlem av Hamas ut og sa at 50 av de drepte i sammenstøtene på Gaza var medlemmer av gruppen.
Aftenposten snakket da på nytt med Erik Skare. Han holder fast ved at Hamas ikke «står bak» opptøyene selv om de fleste drapsofrene er Hamas-medlemmer”
Det kanskje mest interessante er at Skare ikke gjør noen forsøk på å problematisere opptøyene eller den forferdelig kosten av menneskeliv som opptøyene har ført til. Han holder seg strengt til en ensidig narrativ om et folkelig opprør, en grasrotbevegelse på Gaza av ubevæpnete sivile demonstranter som spontant samles for å på fredelig vis markere sitt syn. Man skal være rimelig indoktrinert og dedikert til den ene part i konflikten for å fremholde et slikt syn som den korrekte forståelse av situasjonen.
Mikrofonstativ for ensidige aktivister kamfluert som objektive eksperter
Det er vanskelig å tro at Aftenpostens journalister ikke kjenner bakgrunnen til en av de mer profilerte aktivister fra Palestinakomiteen, når de velger å bruke ham som ”ekspert” i denne sammenhengen.
Det fremstår dermed som et bevisst valg at Aftenposten ikke redegjør for Erik Skares bakgrunn, slik at leseren kan forholde seg til dette som et partsinnlegg i saken . Aftenposten kamfluerer dermed en ensidig aktivist som ”palestina-kjenner og stipendiat”. Aftenposten fremstiller den som skrev håndboken for aktivisme i Palestinakomitteen, som en objektiv fagmann med vitenskapelig distanse til saksfeltet.
Hvorfor Aftenposten, en tidligere seriøs aktør innen norske media, velger å sette sitt omdømme og troverdighet på spill for å tjene som mikrofon stativ for kamfluerte aktivister fra Palestina komiteen, er noe jeg sliter med å forstå.