Finansminister Siv Jensen (Frp) beholder i grove trekk innstrammingene i boligmarkedet, men myker opp på enkelte områder. Klokt og fornuftig, mener bransjen.
– Den høye gjelden i norske husholdninger utgjør fortsatt en risiko for norsk økonomi og arbeidsplasser. Det er bred enighet om at det er riktig med enkelte kjøreregler for bankenes utlånspraksis, sier Jensen.
Hun presenterte tirsdag den nye forskriften, som vil gjelde fra 1. juli til utgangen av neste år.
– Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, sier Jensen.
Videreføringen betyr at det fortsatt vil være slik at maksimal gjeldsbelastning vil være fem ganger bruttoinntekt. Samtidig stilles det krav om 15 prosent egenkapital.
Samtidig videreføres bankenes muligheter til å gjøre unntak fra kravene i en såkalt fleksibilitetskvote på 10 prosent. I Oslo er kvoten satt strammere, til 8 prosent.
– Bankene oppgir at de prioriterer unge og førstegangskjøpere når de bruker fleksibilitetskvoten, sier Jensen.
Også det særskilte Oslo-kravet om 40 prosent egenkapital for kjøp av sekundærbolig, opprettholdes. Det var et svar på kraftig prisvekst i hovedstaden i 2016.
– Boligprisveksten har på ny tatt seg opp i Oslo så langt i år, og jeg mener derfor det er feil å fjerne Oslo-kravene nå, understreker Jensen.
Samtidig kan flere endringer gjøre det noe lettere å komme inn på boligmarkedet for enkelte grupper.
Det åpnes nå for at bankene kan ta med dokumenterte og stabile skattefrie inntekter som barnetrygd i beregningen av gjeld i forhold til inntekt. I beregningen av belåningsgrad skal bankene også kunne medregne midler på BSU-konto som egenkapital.
Såkalte seniorlån kan på visse vilkår unntas enkelte av kravene i forskriften, ettersom noen av kravene er dårlig tilpasset slike lån. I den nye forskriften gis det unntak fra kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdragsbetaling for seniorlån og andre kapitalfrigjøringskreditter.
I forskriften presiseres det at den også omfatter utlån med pant i fritidsbolig, noe Finanstilsynet har forslått.
En rekke eksperter og også eiendomsmeglerne advarte på forhånd regjeringen mot å lempe på kravene.
– Boliglånsforskriften er et nødvendig tiltak for finansiell stabilitet i en tid med lavrenteregime, sier Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer.
Men terskelen til boligmarkedet vil fortsatt være høy for mange unge, påpeker administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund. Han etterlyser tiltak for å hjelpe unge i etableringsfasen.
– Den nye forskriften er stram nok til å dempe den usunne gjeldsveksten, sier han, og får støtte fra administrerende direktør Thor Eek i Norske boligbyggelags Landsforbund (NBBL):
– Videreføringen av forskriften vil nå ligge som en forsikring om at ikke gjeldsopptaket og boligprisveksten igjen blir ukomfortabelt høy.
Fra politisk hold er både Ap og Venstre positive til Jensens grep, men Ap etterlyser virkemidler rettet mot unge.
– Vi har ved flere anledninger foreslått at Husbanken skulle kunne gi lån til unge uten egenkapital, men med betjeningsevne, sier stortingsrepresentantene Åsunn Lyngedal og Ingrid Heggø fra Ap.
NTB