Varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Sylvi Listhaug er unektelig en rød klut for hele det sosialistiske etablissementet. Nå sist var det APs varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam, som sammen med byrådsleder Raymond Johansen mente at Listhaug er en løgner.  Bakteppet for denne påstanden er Listhaugs utspill, hvor hun på Facebook spør om det sosialistisk styrte byrådet ikke eier skam når de nå kaster ut eldre beboere fra sykehjemmene i Oslo for så å tillate at det flytter inn romfolk.

Varaordfører Khamshajiny Gunaratnam er av den oppfatning at Listhaug, som var Oslos byråd for helse, eldreomsorg og sosiale tjenester fram til 2011, altså for 7 år siden, selv har skyld i at det AP-dominerte byrådet nå kaster ut våre eldste fra trygge omgivelser, bare fordi at beboerrommene ikke har egne bad. Argumentasjonen til AP er at det var det borgerlige byrådet som bestemte at rom i eldrehjem skal ha bad i tilknytning til rommet.

Nå er det naturlig å anta at det tidligere byrådet så for seg at en utfasing av «umoderne» boligtilbud skulle skje over tid og på en så skånsom måte som mulig. Det bemerkelsesverdige i denne saken er at byrådet først og fremst går løs på et privateiet foretak drevet av den ideelle organisasjonen Kirkens Bymisjon. Det neste på huggestabben er det private Frognerhjemmet, som skal avvikles innen kommende nyttår, da avtalen med kommunen går ut. Det eksisterer imidlertid ikke noen kjent timeplan for avviklingen av eksisterende kommunale sykehjem som mangler bad på rommene.

Dette er imidlertid i tråd med den kommunistiske argumentasjonen og ideologien som partiet Rødt, garantistene for Raymond Johansens stilling som byrådsleder, står hardt på og som egentlig styrer APs politikk i hovedstaden. Oslo virker å være enerådende i praktiseringen av denne type eldrepolitikk. I en tid hvor Oslo kommunes utgifter øker eksponentielt med inntaket av nye landsmenn og asylanter, er det lett å undres over hvordan de kommunale finansielle utfordringene skal dekkes inn. Oslo kommune har blant annet en tilskuddsordning hvor, som det står på kommunens nettside:

Enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter med en ideell målsetting om non-profit innsats, kan søke om midler. Organisasjoner o.l kan søke tilskudd opp til Kr. 400.000 til integreringstiltak for flyktninger. Tilskuddsordningen skal styrke den frivillige innsatsen i forbindelse med asylsøkeres ankomst og for integrering, slik at flyktninger raskere knytter bånd og får tilhørighet til Oslo.

En må anta at kommunen, sitat:’’med tilhørighet til Oslo’’, her mener at disse skal bosettes i Oslo og at utgiftene skal dekkes over de kommunale budsjettene. Selv om det ligger i enhver kommunes ånd å forvente bistand fra Staten, så er det likevel Oslos innbyggere som må ta støyten til slutt.

Sett i relasjon til overstående, står kommunens iver til øking av utgiftene i grell kontrast til den raskt voksende trenden hvor eksisterende innbyggere med skatteevne flytter ut av Oslo til nabokommuner med bedre og tryggere levekår for både eldre og barnefamilier.  Denne trenden skyldes at folk føler seg fremmedgjort, utrygge og overkjørt av et byråd som er drevet av dårlig tilslørte kommunistiske ideologier, hvor øking av skatter og avgifter er drivkraften.

Ennå må Oslofolk leve med elendigheten. I hvert fall frem til kommunevalget i 2019.