Alexander Stöckl ber Norges Skiforbund åpne lommeboka før sesong tre av Raw Air. – Jeg blir skuffet når folk i marka går rett hjem, sier hopptreneren.
Det er sjelden landslagssjefen synger mot sine egne, men det sprakk for den sympatiske østerrikeren foran og under Raw Air i mars. Stöckl kunne ikke begripe at det ikke sto «Raw Air»-plakater i Oslo sentrum og oppe i nasjonalanlegget i dagene og ukene før hoppturneringen skulle arrangeres for andre gang.
– Det var et sånt øyeblikk der jeg følte at det utøverne presterer og gjør ikke ble verdsatt. Jeg tror dessverre at mange av dem som jobber hardt, de frivillige, fikk det litt i trynet det jeg sa. Jeg snakket aldri mot arrangøren eller de som legger ned en fantastisk jobb for at vi skal kunne arrangere Raw Air. Jeg snakket om hvordan vi skal klare å fylle hoppanlegget når ingen vet hva som skjer den dagen vi hopper. Jeg ble misforstått av mange, sier Stöckl til NTB.
Vi møter ham i Holmenkollen – en bakke som Ski-Norge sliter med å fylle år etter år.
– Jeg føler at alle som jobber med hopp har et ansvar for å løfte hoppsporten. Jeg er den som på trenersiden som har den høyeste posisjonen, og da føler jeg et stort ansvar for at hoppsporten løfter seg, sier hopptreneren engasjert.
– Det har vært hoppet i Kollen siden 1890-tallet, trenger man da virkelig å promotere rennene?
– Du kan ikke forvente i vår tid at folk bare skal strømme på. De har så mange muligheter. Det er en helt annen generasjon og et helt annet samfunn enn det som var på 40-, 50- og 60-tallet. Da var det 100.000 mennesker i Kollen, men så var det da også det eneste store arrangementet. Det var ikke noe big air eller slalåm ned mot sletta samme vinter. Det var bare Kollen-helga. Alle dro dit. Nå skjer det så mye at vi er nødt til å sørge for at folk husker oss. Folk har glemt hvor fantastisk det er å se hopperne fly ned bakken.
Det irriterer hopptreneren at langrennsfolket går rett forbi hoppbakken og hjem etter tremila.
– Det er skuffende at så mange bare går forbi det vi driver med, men jeg kan forstå dem. Når det eneste de ser er en halvtom arena og en hopper i minuttet, mens speakerne bare snakker om lengde og litt fakta om utøveren. Det er ikke noe action, ingen fest. Folk lar seg påvirke av stemningen. Det ser ikke så spennende ut, og da rusler bare folk forbi og går hjem.
– Det holder ikke lenger å hoppe. Det ser vi jo i trendidretter. Der er man flinke til å lage noe større enn at noen gjør noe spesielt. Se på big air. Det er musikk. Det er ordentlig studioproduksjon med storskjermer og alt. Vi ser det litt i Trondheim, som har gjort en veldig god jobb og bruker sosiale medier aktivt. Sender du inn et bilde fra tribunen, kan du dukke opp på storskjermen. De er live inne med gutta når de skal opp på toppen.
Nå ber Stöckl hovedstaden lære av Trondheim.
– Gi barna fri fra skolen og send dem på skidag i Holmenkollen. Vi vil ha mange unger i bakken og marka. De skal få oppleve vinteridrett på sitt beste, men ikke bare få se på idrettene våre. Vi må lage aktivitet, barna må selv få delta. Se for deg smårollingene i en hoppsimulator, mulighetene er så mange, sier hopptreneren.
Raw Air har foreløpig ikke blitt den pengemaskinen skiforbundet håper. Sponsorsalget har gått så tregt at det har skapt forundring hos ledelsen.
– Det skal bli kult å gå på Raw Air. Det skal bli som Kitzbühel. Der er nesten utforen parallellaktivitet med arrangementet. Folk er der for å bli sett på TV. Selv Schwarzenegger kommer dit. Da må vi gjøre det slik at folk får noe mer enn bare å stå i bakken og se på rennet. Når renndirektør Walter Hofer sier «her er det faen meg stort potensial», ja da hoster man opp pengene og bruker det som trengs.
– Raw Air skal ikke bare løfte hopp som gren, men hele Skiforbundet. Jo mer vi tjener på turneringen, jo lettere blir det for alle grenene å overleve. Vi i hopp skal ikke stikke av med alle inntektene, men vi må bruke penger for å bygge opp denne turneringen. Og vi må gjøre det nå. Bare sammenlagtvinneren alene bør stikke av med 1 million kroner i bonus, påpeker Stöckl.
(©NTB)