I en kronikk i Dagbladet 20. juni, kommer Audun Lysbakken med en hjerteskjærende skildring av det forferdelige som skjer i USA for tiden. Barn blir tatt bort fra sine egne foreldre og satt i interneringsleire, skriver han.
Med en innbitt tone appellerer han til statsminister Erna Solberg om å gjøre noe med den grusomheten som vi ser utfolde seg hos noen, i henhold til hans egne ord, som Norge kaller venner:
– Kjære Erna, Norge kan ikke stå og se på at dette skjer. Venner lar ikke venner sette barn i bur.
Lysbakken forteller om et barnebilde som allerede har blitt «ikonisk» over natten:
– En toåring gråter fortvilet og strekker armene opp mot mammaen sin. Moren måtte sette ned barnet mens hun ble kroppsvisitert av amerikanske grensevakter.
Hva! Noe så grusomt! Måtte virkelig denne kvinnen som ulovlig forsøkte å komme seg inn i USA, sette ned barnet sitt for å bli kroppsvisitert? For en tortur!
(Noe liknende skjer vel også på norske flyplasser)
Lysbakken fortsetter:
– Fotografen sier at idet han tok bildet, forsto han noe moren ennå ikke visste: At hun og barnet sannsynligvis ville bli tatt fra henne kort tid etterpå.
Men hvor er engasjementet ditt når barnevernet i Norge tar barn fra sine mødre, Lysbakken? Er det av og til slik at noen mennesker midlertidig eller permanent kanskje ikke er skikket til oppgaven? Og er du av den oppfatning at myndighetene ikke kan ivareta barn? I så fall er det nok av saker i Norge som du kan ta tak i.
Kommunisten i SV kjører på med sin punchline:
– Moren hadde fortalt at hun var flyktet fra Guatemala, fra et område hardt rammet av gjengvold. Hun var redd for sitt eget og datterens liv, og la ut på en farefull ferd for å få dem i sikkerhet.
Hardt rammet av gjengvold? Muligens, men hva om hun mest sannsynlig er en ren økonomisk migrant? En som gjør noe ulovlig og som tar sitt barn med på en ferd som er farligere enn å bli værende der hun har legalt opphold. Er det noe du kan forestille deg, Lysbakken? Og har du noen forståelse for at myndigheter må straffe ulovlig atferd?
Ja, kan det være slik at om mennesker som reiser med barn blir behandlet bedre enn de uten, så er det et insentiv for flere til å ta med barna sine på slike farefulle reiser?
Lysbakkens rørende omsorg for barnet fra Guatemala er svært lite troverdig. Langt mer troverdig er det at han bare bruker denne episoden i sin egen politiske agenda – mot Trump og mot den sittende regjering. Det er noe svært usmakelig og som har en bitter undertone av hykleri over det Lysbakken driver med her.
Vi husker vel alle bildet av den 3 år gamle syriske gutten, Alan Kurdi, ligge druknet på en tyrkisk strand i 2015. Det hjerteskjærende bildet skapte en enorm reaksjon rundt om i hele verden og førte til at grensene ble åpnet opp for alle ulovlige flyktninger.
For det var det de var. Alans far, Abdullah Kurdi, hadde tatt med gutten og resten av familien ut på en ulovlig og svært farefull ferd hvor han visste at de kunne miste livet. Hvorfor? Fordi familien hadde fått avslag av de kanadiske myndighetene på familiegjennforening. Abdullah var altså den som tok med seg gutten og som dermed hadde ansvaret for hans skjebne.
Men skylden ble lagt på de kanadiske myndigheten for ikke å ha gitt dem visum.
På samme måte forsøker nå Lysbakken og Co å legge skylden på Donald Trump for de menneskene som ikke tar mer hensyn til sine barn enn at de bruker dem i et kynisk og svært farlig spill. Hvordan kan Trump lastes for den neglisjeringen som disse menneskene utviser ovenfor sine barn? Trump gjør kun jobben han er satt til å gjøre, nemlig å overholde loven.
Lysbakken snur alt på hodet og maser i vei om ulovligheter, overgrep og sågar tortur begått av Trump og hans regjering:
– Det Trump gjør er ulovlig etter både nasjonal og internasjonal lov. Amerikanske jurister hevder at Trumps administrasjon bryter amerikansk lov om rettferdig rettergang, de utsetter familiene for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Det er også et brudd med retten til å søke asyl, og selvfølgelig et brudd på de universelle rettighetene alle mennesker har, og på barns rettigheter. Det er dehumaniserende, ulovlig og ikke et fritt demokrati verdig. Det vi ser er statlig, organisert traumatisering av barn. Og barna påføres lidelse som middel til et mål, i et nedrig forsøk på å få færre til å søke asyl.
Feil Lysbakken – det er ikke Trump som gjør dette, men foreldrene til disse barna, oppmuntret av deg og dine likesinnede, slik som gråtende nyhetsankere på fake news kanaler verden over. Det hele toppes med aksjonen til Amnesty International. Sannheten er at det er dere som bruker dette til deres egne politiske agendaer hvor formålet er å viske ut alt som heter grenser, nasjonalitet og etnisitet.
Presidenten i USA gjør kun det en god mann bør gjøre – han gjør noe!