Norge har gode muligheter til å få en plass i FNs sikkerhetsråd, men ville stått sterkere om vi sendte flere soldater i FN-tjeneste, mener en NUPI-forsker.
Kronprins Haakon og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) lanserer fredag Norges kandidatur til en plass i FNs sikkerhetsråd i 2021–22. Det skjer under en mottakelse i FN-bygningen i New York.
– Verden trenger FN, og kanskje vel så viktig, vi trenger et FN som fungerer godt og leverer politiske løsninger. Mange av dagens utfordringer kan bare løses i samarbeid med andre land, sier Søreide til NTB.
Hun mener FN er selve fundamentet for internasjonalt samarbeid.
– Norge har vært en sterk støttespiller, både økonomisk og politisk, for FNs arbeid for fred, utvikling og menneskerettigheter helt siden FN ble etablert etter 2. verdenskrig, påpeker Søreide.
Norge har sittet i Sikkerhetsrådet fire ganger tidligere, sist i 2001–2002.
Rådet har 15 plasser, hvorav fem fylles av de faste medlemmene, vetomaktene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike. De andre velges av FNs hovedforsamling. Norge konkurrerer med Irland og Canada om én av plassene som velges juni 2020.
– Det er mye som taler for at vi kan få det til, sier forsker John Karlsrud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.
Han mener Norge stiller sterkt som humanitær stormakt og med sin støtte til fredsbygging rundt om i verden. Men han peker på ett problem: Norges manglende deltakelse til FNs fredsbevarende styrker. Norge bidrar i med et transportfly i perioder i Mali samt logistikk knyttet til flybasen der. Ellers har Norge offiserer ved flere av FNs operasjoner rundt om i verden, men ifølge forskeren regnes ikke dette som formelle styrkebidrag.
– Hvis man ser på de siste ti årene, har andre europeiske land som har søkt plass, hatt en sterkere deltakelse, sier Karlsrud, som understreker at det ikke trenger å være infanteri. Ingeniører eller andre i spesialtjeneste kan også telle.
Karlsrud mener at Norge er tjent med en multilateral verdensorden.
– Å styrke FN er en kjerneinteresse for Norge, mener han.
Selv om vetomaktene stjeler mye av oppmerksomheten i Sikkerhetsrådet, påpeker Karlsrud at også de ikke-permanente medlemmene spiller en viktig rolle. Han tror Norge i rådet kan bidra med kreative løsninger og bidra til å drive fram fredsprosesser. Selv små endringer i mandatet til en FN-operasjon kan ha betydning, ifølge forskeren.
Hvor mye makt Sikkerhetsrådet har, diskuteres hyppig, særlig når stormaktene ikke klarer å samle seg om felles løsninger om store og blodige konflikter.
Rådet er mer splittet enn før, men ikke irrelevant, sa FNs generalsekretær António Guterres da han besøkte Norge denne uka.
– Jeg mener situasjonen ikke har blitt bedre siden da, svarte Guterres på spørsmål om Sikkerhetsrådet rolle og relevans har endret seg siden sist Norge satt ved det runde bordet.
– På den tiden ledet jeg den portugisiske regjeringen. Det var en rekke avgjørelser i Sikkerhetsrådet på 90-tallet som la til rette for at det internasjonale samfunnet kunne gjennomføre svært viktige grep når det gjelder å fremme fred og sikkerhet og menneskerettigheter. Det er tydelig at Sikkerhetsrådet er mer splittet i dag, fortsatte FN-sjefen.
Fakta om FNs sikkerhetsråd:
* FNs utøvende organ.
* Består av stormaktene Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA, som er faste medlemmer med vetorett, og ti stater valgt av FNs hovedforsamling for en toårsperiode. De valgte medlemmene representerer ulike regioner i verden.
* Sikkerhetsrådet er gitt hovedansvaret for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.
* Kan innføre internasjonale sanksjoner og autoriserer militære eller fredsbevarende operasjoner i regi av FN.
* Nominerer generalsekretæren, som så må godkjennes i Hovedforsamlingen.
* Alle FNs medlemsland er pålagt å følge rådets vedtak.
* Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fire ganger: 1949-50, 1963-64, 1979-80 og 2001-02.
(©NTB)