Islam kjører noe eldgammelt som ikke fungerer. Derfor ser vi at ingen islamske stater fungerer. Ja, andre enn de som ramler oppå tonnevis med olje. De fungerer bare fordi de er heldige.
Men hva med oss? Fungerer vi? Vårt operativsystem?
Vi i Vesten har kastet vårt operativsystem bort. Vi er så frie. Så nye. Så moderne. Så liberale. Så vi har ingen ting. Men se rundt oss. Fungerer det? Er det samhold? Moral?
Nei. Samfunnet er fullt av virus. Slik et dårlig operativsystem får virus.
Så vi må ha et operativsystem. Vi kan ikke være helt frie. Det funker ikke. Når vi har full frihet, så har vi egentlig null frihet. For full frihet blir jungelens lov. Og da trekker alle seg bare inn i hulene sine, mens voldelige gjenger terroriserer gatene. Rike kapitalister tømmer havene. Baroner eier landene. Det er ikke funksjonelt.
Men hva skal vi ha som operativsystem?
Jeg foreslår en slags naturlignende religion. At vi setter naturen og det naturlige som vår religion. At det er en grense for alt. Slik det er i naturen. At vi ikke forventer at sykehusene skal fikse alt. Men noe. At ingen skal bli alt for rike. Ingen skal eie for mye. At alle skal bidra.
Vi må snakke sammen. Finne et nytt operativsystem. Det kaoset som hersker nå gjør at velordnede systemer får fotfeste mens vi kommer på defensiven fordi vi ikke har noe system.
Vi må få en orden. Men hva?
Troen på den gamle, kristne guden sprakk under Renessansen og Opplysningstiden. Gud er død, sa Nietzsche. Med rette. Vi hadde gjort oss selv til Gud.
Men nå som vi selv er guder så ser vi at dette regnestykket ikke går opp. Alle kan ikke få alt. Alle kan ikke være krenket og utbrente. Det er ikke nok penger til det.
Mennesket kan ikke være guder. Vi må ha en gud. Og den kristne gud har gått ut på dato. Hva skal vi ta da?
Jeg foreslår naturen som gud. At alle bidrar. Alle jobber. At vi ser på dyrene. Prøver å leve som de. At de arbeidsløse tar tak i skogen som gror igjen landet vårt. At vi igjen bidrar med enkle jobber. At vi prøver å leve naturlig igjen.
Vi har prøvd industrisamfunnet som gir oss alle goder. Nå sitter vi på hver vår tue og kikker mistenksomt på hverandre. Ingen hjelper hverandre. Ingen går på besøk. Alt skjer via skjermen.
Vi må gjenreise det enkle. Ta samfunnet vårt tilbake. Tiden er moden. Vi har havet fullt av plast. Vi har et samfunn fullt av ensomhet og frykt. Vi må ut av husene våre. Møte hverandre. Hjelpe hverandre. Omgås hverandre. Hjelpe naturen.
Skape enkle jobber igjen. Slik at ingen skal være arbeidsløse. Alle skal kunne bidra.
Vi må snekre sammen et operativsystem. Akkurat hva det skal være er jeg ikke sikker på. Men uten en tro, uten en orden, så går vi bare til grunne.