Forleden ble det klart at Canada fra høsten av legaliserer salg av cannabis. Dette føyer seg i rekken av land og amerikanske delstater som på ulike måter har liberalisert lovgivningen på området de siste årene. Også i Norge raser debatten, og problemstillingen er kompleks. Selv i liberale kretser er det ikke nødvendigvis selvsagt at man ønsker en legalisering.
Men det er behov for en mer sanset debatt om rusmidler, uten moralisering og mistenkeliggjøring av motstandernes motiver. På samme måte som at innvandringskritikere blir stemplet som rasister, opplever mennesker som er åpne for legalisering eller avkriminalisering av lettere rusmidler å bli stigmatisert og mistenkeliggjort som om de selv var rusmisbrukere, som på uansvarlig vis ønsker det mange av deres motstandere hevder er «frislipp av narkotika». Denne typen karakteristikker av meningsmotstandere kan med fordel utelukkes, til fordel for en realistisk debatt om hva rusmidler faktisk er.
For nordmenn flest ruser seg. Ikke bare har det funnet sted siden tidenes morgen, det er også en helt naturlig, menneskelig vane, som vi aldri vil kunne sette en stopper for. Mange Resett-lesere, bidragsytere og realister for øvrig er smertelig klare over de ikke fullt så idelle egenskapene som finnes blant mennesker. Alkohol er nordmenns foretrukne rusmiddel, og den utstrakte bruken av den giftige substansen har store konsekvenser både for brukerne selv, men også for andre. Alkoholen fremhever aggresjon og voldsomme tendenser i oss. Dette er noe de mange ofrene for vold og overgrep vet så altfor godt.
Det er forståelig at man ikke ønsker å tilgjengeliggjøre nye rusmidler, mindre skadelige eller ikke, med konsekvenser som da kommer på toppen av den alkoholrelaterte problematikken. Det er bare et problem med argumentasjonen. Cannabis og andre ulovlige rusmidler er i høyeste grad tilgjengelige for norske ungdommer. Forskjellen er at alkoholomsetningen reguleres av staten, mens omsetningen av eksempelvis cannabis får finne sted fritt, i et svart marked. Og det til inntekt for kriminelle gjenger og gangstere.
I dag tjener gjengkriminelle, som Young Guns, fett på salg av for eksempel cannabis. Gjengene vil med all sikkerhet ikke forsvinne med legalisering, men at de vil tape store penger er det liten tvil om. En del av disse pengene vil staten kunne hente inn i avgifter. Her har legaliseringsaktivistene nok et viktig poeng. Staten går i dag glipp av store skatteinntekter på å ikke regulere lette rusmidler. Pengene havner i stedet i hendene på Young Guns og lignende. Disse gjengene står ikke tilbake for å rekruttere barn til å selge for seg.
En del vil mene at cannabis er en såkalt «gateway drug». Teorien går ut på at personer som begynner å ruse seg på cannabis, etterhvert vil få lyst på sterkere rusmidler. Men det er foreløpig ingenting som tyder på at det er en latent egenskap ved rusmidler, at brukeren etterhvert «må» ha noe sterkere. Mange kan gjerne gå et helt liv og drikke alkohol, eller benytte cannabis, uten å prøve noe annet. Derimot er det rimelig å anta at miljøet man vanker i har mye å si for hvordan ens rusbruk utvikler seg. Personer som ønsker å bruke cannabis, og som gjør dette på tross av forbudet, må nødvendigvis oppsøke visse kriminelle miljøer, der andre, langt sterkere rusmidler flyter fritt.
Poenget med krigen mot narkotika har vært å utradere bruken av de ulovlige, bannlyste rusmidlene. Flere tiår med denne politikken har vist at dette ikke er mulig. Overdosestatistikken i mange land med forbud, Norge inkludert, er skummel. Fullstendig legalisering av lettere rusmidler er ingen åpenbar løsning på dette problemet, og det er på ingen måte sikkert at dette er veien å gå, men debatten er legitim og må tas, særlig hva gjelder rusmidler som reseptbelagt medisin. Det er med andre ord flere alternativer til gjeldende forbudspolitikk og full legalisering. Skal vi få til det kan vi ikke bli blendet av dogmer. Forestillinger om rusmidler skrevet i stein, formet av en kultur som favoriserer alkohol. Diskusjoner om ruspolitikk har, som debatten om innvandringen, vært preget av dogmer som har stått i veien for en sanset diskusjon basert på fakta og realisme.
Fremfor alt bør de verste av de alkoholdrikkene moralistene blant oss, som mener det er akseptabelt at politiet skal bruke sine ressurser på å jage etter voksne mennesker som bruker cannabis, gå litt i seg selv, og evaluere sin egen rusbruk eller misbruk. Man må gjerne være uenige i et legalisering er galt og ikke vil ha en ønsket effekt, men man bør være klar over at det på ingen måte er bedre, hverken for helsen eller omgivelsene, å drikke seg dritings enn det er å røyke seg stein.