Da «flyktningekrisen» eksploderte i kjølvannet av IS’ herjinger i Irak og Syria, og f.eks. Sverige ble overrent av opptil 2 000 migranter pr. dag (de færreste fra Syria), var det en del stemmer som advarte: hva om terrorister skjuler seg blant «flyktningene»?
Dette ble stort sett avvist og til tider latterliggjort av myndigheter og MSM. «De rømmer jo fra terroren», var en vanlig innvending. Det er liten grunn til å frykte terrorister blant asylsøkere, uttalte sjefen i UDI (Frode Forfang). I Danmark mente tidligere PET-sjef Bonnichsen at det ville være tåpelig for terrorister å gjemme seg blant migrantene, da det ville være lettere for politiet å oppdage dem der enn hvis de kom på andre måter. Europeiske «sikkerhetseksperter» fulgte opp med at det var usannsynlig å finne terrorister blant migrantstrømmene.
De få som ikke ga seg, men gjentok advarslene og viste sin bekymring ble oppfattet som «hår i suppa», de passet ikke inn i Merkels «Wilkommenskultur.
Norske PET var heller ikke bekymret. De var mer opptatt av å advare mot «høyreekstremisme». Ikke før nesten et år etter Bataclan (delvis utført av såkalte flyktninger) klarte PET etter eksemplarisk etterforskning å fastslå: Terrorister kan skjule seg i asylstrømmen.
No shit, Sherlock!
Nå har britiske «The Heritage Foundation» utformet en rapport som viser svart på hvitt hva disse katastrofale feilvurderingene har kostet i drepte og skadete. Det er rystende lesning, og burde skremme vannet av enhver som står ansvarlig for og medskyldig i de siste års hodeløse asylpolitikk.
Over 1000 drepte og skadete
Mellom januar 2014 og desember 2017 førte terror som involverte nylig ankomne migranter til 182 drepte og 814 sårede. Det totale antallet ofre for terror i perioden var 357 drepte og 1 678 sårede. Antall pårørende må være flere titusen.
Nylig ankomne asylsøkere sto altså bak over halvparten av de drepte og sårede i perioden!
Noen eksempler: Bataclan, Nice, Stockholm, angrepet på julemarkedet i Tyskland, samt den mislykkede bombingen av London Underground (av en asylsøker som allerede i første intervju sa at han var trent av IS for å drepe vantro, men som allikevel fikk opphold i England!).
Utover det som er definert som terror har det vært hundrevis av drap og et ukjent (men enormt stort) antall av voldtekter og andre voldsepisoder. Mange drap blir ikke registrert som terror, uansett hvor mye Allahu akbar morderen roper. For myndighetene foretrekker å definere dette som «mentalt forstyrrede personer». Slik «pynter» man terrorstatistikken.
Merkel har et stort ansvar
Terroreksperten Robin Simcox sier at det var «skremmende lett» for terrorister å skjule seg blant migrantstrømmene, siden situasjonen var så presset at europeiske myndigheter mistet all kontroll. Simcox anklager dessuten de samme myndigheter for enten å være ekstremt naive, eller at de visste, men valgte å skjule sannheten for Europas befolkning. Jeg heller mot den siste forklaringen, men uansett: konsekvensene er de samme: blodet flyter i gatene.
Simcox går langt i å peke på Merkel som hovedansvarlig for den katastrofale utviklingen, og det er vanskelig å være uenig. Når hun egenhendig avskaffet Dublin-forordningene og åpnet Europas grenser på vidt gap, så var utviklingen vanskelig å stanse.
«Wir schaffen das» sa Merkel. Det hun egentlig mente var «Sie schaffen das». Det finnes ikke noe vi (wir). Hva måtte Merkel bidra med?
I verste fall måtte hun ansette noen ekstra sikkerhetsvakter (på skattebetalernes regning selvsagt). Kanskje hun endog mister jobben som kansler? I så fall er det nok rett inn i internasjonal toppjobb med skattefri millionlønn (i EURO).
Merkel behøver ikke engang bekymre seg for sine barns fremtid, for som så mange av våre europeiske «ledere» har hun selvsagt ingen barn. Hun kan derfor lene seg til Keynes arrogante utsagn: «om hundre år er vi alle døde».