For å kunne forstå hvordan asylsøkerne lider i Sverige, bør man lese denne tragiske historien.
Staffanstorp er et tettsted i Skåne, med ca. 15 000 innbyggere. Som alle kommuner i Sverige er det de sentrale myndighetene, med Löfven i spissen, som fordeler asylsøkerne på kommunene, og ordren er udiskutabel: Bosett og integrer alle asylsøkere som Migrasjonsverket sender til kommunehuset!
Resultatet er at mange svenske kommuner er helt på knærne økonomisk, det er ikke mulig å kunne bosette det enorme antallet migranter som velter inn i Sverige. Dette handler ikke om flyktninger fra krigssoner, de skal man lete lenge etter, men lykkejegere.
Staffanstorps sterke mann, kommunalrådet Christian Sonesson (M) stiller en «husvagnspark» til rådighet for asylsøkerne, fordi det er boligmangel i kommunen.
Det blir et ramaskrik! Politikere og presse går helt bananas. Uhørt!
Det er snakk om campingvogner som både svensker og nordmenn elsker og ønsker seg. For mange blir det bare en drøm om ren luksus. – Dette er et godt tilbud og hva vi kan tilby ensomme, voksne menn, sier Sonesson.
Avisen Sydsvenskan karakteriserer løsningen som «en skam for Skåne». Men Christian Sonesson står på sitt. – Jeg tenker ikke å sette kommunens økonomi på styr, eller for den saks skyld skape et urettferdig køsystem til boliger.
Migrasjonsverket og pressen protesterer mot denne umenneskelige behandlingen av asylsøkere. Kirken tar som vanlig myndighetenes parti, sutrer og protesterer: – jeg er utrolig skuffet, sier diakon Elisabeth Östberg.
Hva er umenneskelig? ukjente menn må bo sammen i samme vogn, det fungerer dårlig, selv om de er fra samme land og snakker samme språk. – Det går ikke, sier afrikanerne. Asylsøkerne klager også over at de ikke har naboer, og de kjenner seg utrygge fordi de mangler internett!
– Folk blir stresset og sover ikke om natten. Vi snakket om vår ulidelige situasjon, for vi kunne ikke drømme om at vi skulle sove i campingvogner, sier Josief Debretsion, flyktning fra Eritrea, som i lang tid har drømt om en svensk villa for sin familie.
– Dette er umenneskelig, sier Musbah Asaad, også han fra Eritrea, som hilser på sin kompis Wassim Allshatib, som bor i egen campingvogn i Staffanstorp. – Vi har ikke internett, ikke noen ting, og trives man ikke, kan man ikke gjøre noe, sier han.
«Svenske tilstander» kan vise til mange slike tragiske historier.