Foto: AP Photo/Susan Walsh

Den norske venstresiden har alltid vært opptatt av utfordringene globaliseringen fører med seg. Det handler om global urettferdighet og klima, men også om å bevare produksjon i Norge, og å sikre nordmenn sine arbeidsvilkår.

annonse

«Konsekvensen av den nye økonomiske verdensordenen er en massiv forskjellsutvikling. Forskjellene øker på flere nivå i verdenssamfunnet – mellom fattige og rike land, mellom fattige og rike i rike land, og mellom fattige og rike i fattige land».

Fra SVs prinsipprogram, global rettferdighet.

«Forskjellene øker i hele verden.»

«Globaliseringen og økt handel over landegrensene flytter produksjonen til landene der arbeidskraften er billigst.»

Iselin Stalheim Møller i Dagsavisen, 24.08.2012.

«Når vi vil stanse TISA og TTIP, handelsavtaler som truer velferdsordninger og arbeidsforhold for vanlige mennesker».

Audun Lysbakken på SVs landsmøte i mars 2015.

«For å opprettholde og videreutvikle vår landbruksproduksjon er det avgjørende at vi beholder et sterkt importvern.»

Fra Senterpartiets side om jordbruk.

USA har nå en president som har gått hardt ut mot globalisering og internasjonale handelsavtaler.

«Our politicians have aggressively pursued a policy of globalization, moving our jobs, our wealth and our factories to Mexico and overseas. Globalization has made the financial elite, who donate to politicians, very, very wealthy».

«I’m going to tell our NAFTA partners that I intend to immediately renegotiate the terms of that agreement to get a better deal by a lot. Not just a little, by a lot for our workers».

Utdrag fra Donald Trumps tale i Monessen, PA. 28.06.16.

Det gode grunner til at amerikanerne valgte en president som setter utfordringene med globaliseringen på dagsordenen. USA har siden begynnelsen av 90-tallet hatt et vedvarende handelsunderskudd med utlandet. Et handelsunderskudd vil si at et land forbruker mer enn det produserer selv. Mer enn to tredjedeler av det amerikanske handelsunderskuddet er i dag mot Kina.

Kinesiske myndigheter beskytter sin egen industri, subsidierer eksportindustrien, og intervenerer i valutamarkedet for å holde verdien av egen valuta lav mot dollar. Det kan derfor hevdes at USA lenge har vært i en handelskrig med Kina.

Taperen har vært den amerikanske arbeideren som er blitt erstattet med en arbeider i Kina. De som ikke har blitt erstattet har hatt begrenset mulighet til økt lønn.

Det inflasjonssjusterte lønnsnivået til en amerikansk arbeider har knapt steget siden begynnelsen av 1970-tallet.

Trump fører en handelspolitikk som har til hensikt å øke industriproduksjonen i USA, og bedre vilkårene for den amerikanske arbeiderklassen. Et av virkemidlene er å innføre toll på varer fra utlandet. Det oppmuntrer til innenlandsk produksjon av disse varene, men gjør også at en del amerikanske produsenter må betale mer for sine råvarer. Mottiltak fra utlandet vil også ramme amerikanske arbeidere som produserer for eksport.

I mai 2017 startet reforhandlingene om NAFTA-avtalen. Forhandlingene skal lede fram til en mer rettferdig avtale for amerikansk jordbruk, industri og servicesektor.

Forhandlingene om TTIP ble satt på hold av EU da Trump vant valget.

I januar 2018 ble det innført toll på solcellepaneler og vaskemaskiner.

I mars 2018 ble det innført toll på stål og aluminium, henholdsvis 25 og 10 prosent.

15. juni godkjente Trump en liste på mellom 800 og 900 produkter fra Kina som skal rammes av 25 prosent toll.

Sett fra venstresidens perspektiv, må dette være veldig bra. Når en større andel av det amerikanske forbruket blir dekket av egen produksjon, blir det mindre «utnytting» av arbeidere i land der lønningene er lavere enn i USA. Flytting av produksjon fra land med lite miljøkrav til egen industri, til et land med høyere miljøkrav, gir mindre utslipp av klimagasser. Transporten av varer til USA kan bli mindre i omfang, noe som også vil gi mindre skadelige utslipp. Amerikanske arbeidere kan få bedre arbeidsvilkår.

Det er få personer i Norge som vil gå ut og si at det er noe med Trumps politikk de synes er positivt. På venstresiden har noen faktisk rykket ut mot Trumps handelspolitikk. Det høres ut som at det nå er blitt viktig at verdenshandelen må få fortsette ufortrødent slik den gjorde før Trump kom.

I Dagsavisen leser vi på lederplass om «Trumps farlige handelskrig».

«Faren er full handelskrig mot Kina. Det er første steg på vei mot et farvel til verden slik vi kjenner den, og han trosser alle faglige råd».

Det skrives at Trump fører en «aggressiv handelskrig» mot Kina.

I kommentaren «Den trumpske verdensorden» fra 10. juni i år gir SV-eren Frank Rossavik også uttrykk for bekymring.

«Trump setter, litt spissformulert, verdens stabilitet på spill fordi magefølelsen hans sier at det vil gagne noen få amerikanske bedrifter og arbeidsplasser.»

SV-politiker Petter Eide sier på Dagsnytt 18 13. juni at en av grunnene til at Trump ikke kan få fredsprisen er at han har satt i gang en handelskrig.

Ved å redusere importen fra utlandet fører man altså nå en «aggressiv handelskrig»? Vanligvis brukes ordet «aggressiv» når det går den andre veien. For eksempel som da Storbritannia gikk til krig mot Kina i 1839 for å gjøre landet mer åpent for internasjonal handel.

Det kan stilles spørsmål ved hvilken stabilitet som eksisterer i verden i dag. Et system som fører til økende forskjeller kan jo ikke være stabilt.  Det amerikanske handelsunderskuddet var også den underliggende årsaken til finanskrisen i 2008. Det er ikke blitt noe særlig mindre siden årene før krisen.

En rebalansering av handelen mellom USA og Kina vil bidra til å gjøre systemet mer stabilt. Rebalanseringen kan imidlertid kun skje som en følge av en endring av kinesisk politikk. Innføring av høye tollsatser kan være den eneste måten å få kinesiske myndigheter til å gjøre innrømmelser på. Kina har mer å tape på en handelskrig enn det USA har.

Trumps handelspolitikk kan få positive følger. Det vet ikke venstresiden hva den skal mene om.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.