Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er en populær, men også omstridt leder. Søndag kan 59 millioner tyrkiske velgere være med å avgjøre om han fortsetter. Foto: AP / Lefteris Pitarakis / NTB scanpix
annonse
annonse

Recep Tayyip Erdogan har aldri tapt et valg. Dersom han går seirende ut av Tyrkias to valg søndag, får han et sterkere grep om makten enn noensinne.

Men å sikre seieren kan vise seg å bli mer utfordrende enn Erdogan håpet da han utlyste nyvalg over ett år tidligere enn planlagt.

For første gang har den mangfoldige tyrkiske opposisjonen lykkes i å samle seg. Sekulære, islamister, nasjonalister og kurdere er på tvers av partiskillene skeptiske til Erdogan og hans stadig mer autoritære lederskap.

annonse

Partier som ellers har lite til felles, har derfor gått sammen i en allianse med mål om å stanse mannen som har vært statsminister siden 2003 og president siden 2014.

Uten statsminister

Dersom Erdogan lykkes i å overvinne motstanden, får flertallet i nasjonalforsamlingen i ryggen og selv blir gjenvalgt, blir han en langt mektigere president enn tidligere.

Valget vil fullføre overgangen fra et parlamentarisk system til et presidentstyre, som ble godkjent i en folkeavstemning i fjor. Da vil han kunne danne regjering, utstede dekreter og forberede budsjetter. Statsministerposten vil forsvinne.

Stabilt styresett
annonse

Kritikerne mener det nye systemet vil undergrave maktbalansen. Men Erdogan hevder endringen er nødvendig for å sikre Tyrkia et mer stabilt styresett.

Presidenten utfordres ikke bare av en sammensveiset opposisjon. Også økonomien gir ham motgang. Tidligere kunne han vise til gode tall og hevde han bringer sitt folk velstand. Men nå er utsiktene mer usikre.

– Meningsmålingene tyder på at økonomiske spørsmål er viktigere enn sikkerhetsspørsmål for velgerne, sier professor Serhat Guvenc ved Kadir Has-universitetet.

Fare for juks?

Valget finner sted mens landet fortsatt styres under unntakslover. Tusenvis av politiske motstandere er fengslet og andre har blitt fratatt jobben. Pressefriheten er strammet inn.

En ny valglov øker ifølge kritikerne faren for juks. Ifølge denne kan offentlig ansatte lede lokale valgkomiteer og sikkerhetsstyrker kan bli utstasjonert ved valglokalene. Dessuten godkjennes stemmesedler som mangler stempel fra valgfunksjonærene.

Gallupene tyder på at Erdogan mest sannsynlig vil vinne presidentvalget, men det kan hende dette slaget først blir avgjort i en valgomgang nummer to 8. juli.

annonse
Observatører

Det er knyttet spenning til om hans parti AKP og alliansepartneren Nasjonal bevegelse (MHP) vil klare å sikre seg flertallet i parlamentet, som ved årets valg øker til 600 seter.

Valglokalene åpner klokka 7 norsk tid og stenger klokka 16. Om lag 59 millioner tyrkere har stemmerett ved valget, inkludert 3 millioner som bor i utlandet.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har sendt valgobservatører til Tyrkia. En av dem er Frp-politikeren Bård Hoksrud.

Fakta om valget i Tyrkia:

* Tyrkia holder valg på ny nasjonalforsamling og president 24. juni. Hvis ingen av presidentkandidatene får over halvparten av stemmene, blir det en ny runde mellom de to fremste kandidatene 8. juli.

* Valget skulle egentlig vært holdt 3. november 2019, men president Recep Tayyip Erdogan besluttet i april at valget skulle fremskyndes.

* I alt 59 millioner velgere kan avgi stemme, hvorav 3 millioner bor i utlandet.

* Erdogan, som har vært statsminister siden 2003 og president siden 2014, er favoritt til å vinne. Han utfordres av fem andre kandidater.

* Som følge av grunnlovsendringene vil den nye presidenten være både statsoverhode og regjeringssjef. Statsministerposten forsvinner, og presidenten får mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen.

* Erdogans to fremste utfordrere anses å være sosialdemokraten Muharrem Ince fra CHP og liberalkonservative Meral Aksener fra IYI. Begge ønsker å oppheve grunnlovsendringene.

* Fire av opposisjonspartiene, blant dem CHP og IYI, har for første gang inngått en valgallianse.

* Erdogans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) har inngått en allianse med partiet Nasjonal bevegelse (MHP).

* Kurdiskvennlige HDP kan komme til å spille en avgjørende rolle hvis partiet får over 10 prosent av stemmene. Partiets presidentkandidat, Selahattin Demirtas, sitter fengslet.

* Tyrkias økonomiske problemer har vært et viktig tema under valgkampen. Den tyrkiske valutaen lira har vært gjennom et kraftig verdifall i år samtidig som prisene har steget.

* Erdogan og hans allierte har vunnet alle valg de siste 15 årene. 90 prosent av tyrkiske medier støtter Erdogan, og han leder på meningsmålingene, men det er usikkert om han vil vinne i første runde.

Kilder: Wikipedia, BBC

(©NTB)

[email protected]

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon