Effektene er førsteklasses i Jurassic World og noe som appellerer til barnet i oss alle. Foto: United International Pictures (UIP)

Jurassic World: Fallen Kingdom
Am action/sci-fi
Med: Bryce Dallas Howard, Chris Pratt, Jeff Goldblum, Toby Jones, Ted Levine, James Cromwell
Regi: J.A. Baytona
Manus: Derek Connolly, Michael Crichton, Colin Trevorrow
2 timer 18 min
Karakter: 5/6

Sultne dinosaurer og grådige kapitalister

Jurassic World: Fallen Kingdom er ypperlig som underholdning. Jo visst har vi har sett filmer om mennesker som leker Gud før og konsekvensene av det, men her er flere frydefulle grøss og mye «eye candy».

Mer enn 450 millioner dollar har Jurassic World allerede håvet inn, men den er ennå langt unna til box office-resultatet til forgjengeren fra 2015. Den cashet inn ca. 1,7 milliarder dollar. Foto: United International Pictures (UIP)

Iblant er det veldig greit med film som kun har som mål å underholde, som gjør det med lekenhet og glimt i øyet og aldri blir for krevende for topplokket. Siden Spielbergs Jurassic Park (1993) hadde premiere for 25 år siden har det kommet totalt fem filmer om gjenopplivde monstre fra Juratiden, samt en rekke dinosaur-spin off-greier. Flere husker vel godt de ekstremt høye forventningene til Jurassic Park, som gledelig nok ble innfridd. Senere kom den fornøyelige Lost World (1997) og den begredelige Jurassic Park III (2001), mens i 2015 ble konseptet gjenoppstartet. Dinosaurene ble gjenopplivet på den fiktive øya Isla Nublar, et sted i nærheten av Costa Rica. Tyrannosaurus Rex er fremdeles med, men noe avleggs i 2018. Det genmodifiserte monsteret Indominus Rex er et slags blodtrimmet rovdyr på anabole steroider som laget kvalme og mayhem.

Chris Pratt og Bryce Dallas Howard er dyktige som skuespillere og har en egen evne til å spille troverdig foran fortidens reptiler. Foto: United International Pictures (UIP)

Skuespillerne er faktisk bedre enn de pleier å være i sånne monsterfilmer. At kjærlighetshistorien mellom Chris Pratt og Bryce Dallas Howard ikke blir for søtsuppete, men heller litt diskre, er egentlig helt greit. Dessuten har filmen fått besøk av noen bad guys som fungerer bra, deriblant en leiesoldat (Levine) som samler på dinosaurtenner. I kjent stil er det grådige kapitalister som står for den menneskelige ondskapen (nesten litt morsomt med tanke på at Hollywood selv er temmelig så kapitalistiske). Planen til Masrani Corporation er å selge dinosaurer til styrtrike milliardærer. Her snakker vi altså om klienter som trenger noe mer enn pitbullterrier som beskyttelse – eller muligens som offensivt våpen!

Ellers er det en god ide å ha med minst en «good guy»-dinosaur, som også har utviklede empatiske trekk. Blue er oppdratt blant mennesker og er en artig liten velociraptor.

Hollywoods egen Mozart, Steven Spielberg er kun med som executive producer denne gangen, men det er vel naturlig å tro at den spanske regissør J.A. Bayona, mest kjent for den stemningsfulle The Orphanage (2007), har lært ett og annet tricks av maestro Spielberg. Foto: United International Pictures (UIP)

Denne gang har også manusforfatterne fått inn noen nye elementer som krydrer handlingen. Vulkanutbrudd på dinosaurøya og regnende lava pisker absolutt opp stemningen. Øya blir ubeboelig og en gruppe dinosaurer blir deportert derfra, i beste Noas ark-stil. Bildene av en brontosaurus omgitt av vulkansk røyk er atmosfærisk. Sitrendre spennende er det når en aggressiv dinosaur blir truffet av regnende lava mens han jakter på et par mennesker, får opp pulsen. Scenen med stakkaren som ligger under en bil mens alskens forvokste reptiler herjer på, er også adrenalinfylt.

Noe som trekker ned er de evinnelige søte barna som er overalt i moderne monsterfilmer, men som man vet så utmerket godt at det ikke kan krummes et hår på. Da ville det blitt et ramaskrik av en annen verden. Men ikke desto mindre prøver regissøren å lage en  thriller ut av en scene hvor en utspekulert dinosaur sniker seg innpå et sovende barn. Du kan jo selve tenke deg hvordan det går.

Sluttscenen er riktig så pirrende, og jeg gleder meg faktisk til neste og avsluttende kapittel i serien. Den har tentativ premiere i 2021.

Skribent. Nils Gjerstad har anmeldt flere hundre filmer totalt for en rekke aviser. Han har også hatt æren av å intervjue flere av Hollywoods regissører og skuespillere, og hans største anger er at han takket nei til Jennifer Lawrence før hun ble kjent. I tillegg har han jobbet med å produsere programmet Filmplaneten for NRK i Bergen.