Har billig og lett tilgjengelig gjeld det siste tiåret gjort at vi alle har mistet respekten for risikoen som ligger innebygget i høye gjeldsnivå? Et pengesystem uten grenser har åpnet for gjeldsnivået verden aldri tidligere har sett.
I Norge har husholdningsgjeld vokst mellom 6 % og 7 % hvert år de siste ti årene. Den er nå NOK 3 300 milliarder og forbrukslån representerer nå NOK 106 milliarder og vokste 11 % i 2017.
Har vi glemt at lån skal betjenes med eventuelt høyere rente og det er ikke gitt at lån kan refinansieres uten komplikasjoner? Med fornuftig belåning er gjeld en velsignelse men med høy belåning så blir gjelden en forbannelse.
Og hva skjer hvis debitor misligholder sine forpliktelser?
Italia har en voksende statsgjeld på € 2 350 milliarder som landet umulig kan betjene fullt ut den dagen rentene stiger og avdragene forfaller. Hva skjer hvis Italia meddeler sine kreditorer at landet misligholder 50 % av sine lån og har som intensjon kun å betjene den resterende halvparten. Vil kreditorer reagere på en sivilisert måte eler vil en slik handling utløse fiendtlige handlinger mellom grupperinger og nasjoner? Hva vil Tyskland si hvis det blir klart at tyske kreditorer og skattebetalere har tapt milliarder av euro i Italia? Vil Tyskland forsøke å inndrive sine krav ved hjelp av aggressive handlinger? Vil man søke å hjelpe Italia ut av uføret på kort sikt eller vil man søke å straffe Italia ved en rekke sanksjoner?
Leser man historien rundt WW1 og WW2 så kan man se hvorledes Tyskland først ble straffet med reparasjonsbetalinger (132 milliarder gull mark) etter WW1, en situasjon som ble plattformen for Hitler og WW2. Enorme gjeldsproblem i perioden 1918-1939 førte til den ene desperate handlingen etter den andre. Og til slutt endte det i en konflikt som krevde 60 millioner menneskeliv.
Mens man før opplevde at individuelle nasjoner gjennomførte en uansvarlig pengepolitikk, opplever vi i dag at alle de store nasjonene har praktisert uansvarlig pengetrykking og oppbygging av kreditt. Og alle «deltagerne» i samfunnet har vært med på festen. Offentlig sektor, kommuner, husholdninger og bedrifter. Spørsmålet blir da hva som skjer hvis kredittboblen sprekker. Denne type situasjoner kan lett føre til konflikter som medfører mer enn høygafler og fakler. Tyskland i perioden 1918-1939 er egentlig en oppskrift for hvorledes gjeldsproblem og pengetrykking førte til krig.
Vi bør analysere dagens situasjon med en stor grad av skepsis.