Den sterkt venstreorienterte intellektuelle eliten i Norge tar flerkultur, også kjent som multikulturalisme, som en selvfølge og aksepterer ingen dissens. Det har gått så langt at selv vår egen Kong Harald har erklært at Norge ikke har noen egen kultur. I hvert fall ikke en som er verdt å ta vare på. Norge er fritt vilt. Det norske arvesølvet deles ut til lavest bydende.
Men hvordan havnet vi egentlig i denne situasjonen?
Snikinnføring
Arbeiderpartiregjeringen ledet av Odvar Nordli lanserte i Stortingsmelding Nr. 74 målet om et flerkulturelt samfunn. «Det å videreutvikle eget språk og egen kultur som sentrale virkemidler i en integreringsprosess som skal føre til målet om et flerkulturelt/pluralistisk samfunn»
Arbeiderpartiet gikk aldri til valg på å gjøre Norge til et flerkulturelt samfunn. Det stod ikke i partiprogrammet og ble således ikke utredet, konsekvenseanalysert eller sendt på høring. Det ble ikke vedtatt i Stortinget.
Stortingsmelding Nr. 39 (1973-74) «Om innvandringspolitikken» (Danielsen-utvalget) skulle vurdere om arbeidsinnvandrere skulle assimileres eller integreres. Siden de var arbeidsinnvandrere valgte Arbeiderpartiet integrering og flerkultur.
Tar ikke ansvar
Nå som problemene med det flerkulturelle samfunnet har blitt tydelig for de fleste, insisterer Arbeiderpartiet på at flerkultur var en uunngåelig trend. De nevnte stortingsmeldingene viser derimot tydelig at det var et aktivt politisk valg – en villet utvikling.
Etter en kort periode med liberal innvandringspolitikk innførte Stortinget i 1975 arbeidsinnvandringsstopp. Til tross for dette har innvandringen økt. Ved årsskiftet var det 916.625 personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Dette er 17,3 prosent av befolkningen, og en økning på vel 32.000 siden i fjor.
Vi ble aldri spurt
Nordmenn hadde aldri sagt ja til å bli i mindretall i sitt eget hjemland, slik som vi nå ser starten på i Oslo, hvor innvandrere er i flertall i flere bydeler. Situasjonen er mer prekær når man ser på den yngste delen av befolkningen. Ved inngangen til 2017 var fire av ti elever ved osloskolene minoritetsspråklige elever, det viser statistikk fra Oslo kommune. SSB anslår at innvandrerbefolkningen fra hovedsakelig Asia og Afrika vil øke sin befolkningsandel fra 2016 på 10 prosent til 29 prosent i 2100. Vi snakker altså om en total utskifting av den norske urbefolkningen.
Hva er grunnen til at innvandrerne måtte snikes inn bakveien? Hvorfor ble det norske folk aldri spurt? Svaret er åpenbart: den styrende eliten visste svært godt at det ikke var en sjanse i havet å få gjennomslag for denne type politikk på demokratisk vis. Det finnes ingen folk i verdenshistorien som frivillig har stemt for å bytte seg selv ut med fremmede.
Dette er eliten klar over, men de ser på seg selv som bedre og mer moralske mennesker enn det folket de styrer over. Derfor satte de folkeviljen til side for å fremme sin egen visjon.
Nissen på lasset
Deres visjon var en fantasi. Med på lasset fikk vi nemlig sikkerhetskontroller på flyplassen, koranklosser i byene, en rå gjengkultur, store sosiale problemer, økte forskjeller, barnefattigdom og tap av det nordmenn kan kalle et hjemland.
De som advarte mot konsekvensene av multikulturalismen ble latterliggjort, ignorert og demonisert. Kanskje det er på tide å endelig spørre det norske folk om hva de synes om feilene som ble begått og hvilken fremtid de ønsker for landet sitt?