Pensjonert kinosjef i Oslo, Ingeborg Moræus Hanssen, kommer i Dagbladet med et tungt hjertesukk. Hun kjenner ikke igjen byen sin. Det er skuffende å lese mangelen på innsikt hun legger for dagen i meningsinnlegget. Den tidligere administrerende direktøren og kinosjefen for Oslo Kinematografer, forfatteren med erfaring fra PFU og bystyret, har også hatt andre sjefsverv for kulturinstitusjoner. Det er med andre ord ikke en hvem som helst som vet så lite.
«Jeg leser og leser, treffer mange på gater og streder, ser reportasje og rapporter. Familie og venner som har skole og arbeidsplass med multikulturelle medmennesker gir meg innsikt i meget interessante opplevelser. Men det blir liksom alltid på armlengdes avstand for meg.»
Det er nok fordi Moræus Hanssen bor på beste vestkant, Frogner, og har levd flere tiår med kulturelitens vanedannende skylapper. Eller er det de høye gjerdene rundt informasjonskanalene, også kalt hagefester, som gjør det så vanskelig? Om Moræus Hanssen tar T-banen, retning øst, der tar inn på et av hotellene på Alna, så kan hun finne ut av tingene uten en armlengdes avstand. Hun kan snakke med folk i gatene rundt Stovnersenteret. Bli natteravn. Vente på politipatruljene. Kanskje er hun heldig å bevitne en bilbrann.
Det er nok ikke dumt å lese litt flere nyhetskilder. Det holder ikke med Aftenposten og Dagbladet. Eller Klassekampen, som Moræus Hanssen hyller. «Først og fremst er det media som formidler vår nye norske virkelighet. Også her er Klassekampen den beste «gutten i klassen».» Når Moræus Hanssen skriver: «Det er så mye som skjer som jeg ikke vet noe om – på ordentlig,» så må det bare anbefales å lese nyheter der de blir skrevet på ordentlig, av dem som våger. Ta imot nye impulser. Går Moræus Hanssen i sirkel så kommer hun neppe ut av labyrinten bak slottet. Prøv alternative medier. Sjekk hva de skriver opp mot MSM og Klassekampen.
NAV
Moræus Hanssen er bekymret for om politikere og journalister kan nok om livet til våre innvandrere. Er det ikke livet vi alle lever i et nytt Norge, man må sette seg inn i? Det er ikke bare innvandrere som opplever problemer i nye Norge. Resetts mye leste og delte leserinnlegg av «Nedprioritert av NAV», samt et nylig mye delt innlegg på TV 2.no – et intervju med et av ofrene fra Utøya – viser at det strenge regelverket er blitt hissigere og mer firkantet brukt med årene. Sikkert fordi presset for å holde galopperende kostnader nede må føles på de ansatte.
Regelen om at hvis man har noe som helst av verdi, eller er gift med noen som har det, så kan man ikke motta sosialstøtte, virker demotiverende på dem som vil gjøre så mye de kan, og beholde et minimum av verdier og verdighet. For de som ikke har noe, og heller ikke vil gjøre noe er det enklere. Gratis leilighet og mer penger mellom hendene enn de noensinne har hatt.
«Åndelige» muslimske kvinnelige ledere
Moræus Hanssen raljerer videre: «Noe som provoserer meg voldsomt er at de åndelige ledere i våre muslimske miljøer, de intellektuelle og kunnskapsrike menn og gjerne kvinner IKKE deltar i våre fellesrom, i Dagsnytt 18, i debatt om ikke bare integrering og tilretteleggelse, men om hva som helst av samfunnsproblemer vi står overfor. Hvorfor er de innelukket i sine moskeer og foreninger – de er da forpliktet til å dra lasset sammen med oss etniske nordmenn!»
Kjære deg, Moræus Hanssen, det finnes da ikke kvinnelige, åndelige ledere i norske moskeer. Norske imamer er menn. Hør bare hva Trond Ali Linstad skriver om saken: «Når det gjelder den formelle imam-utdanning, kan kvinner gjerne ta del i den, men neppe ende opp som godkjent imam, for det er ingen tradisjon for det.». Dette er en flott norsk tradisjon i beste feministiske ånd. Og hvor kunnskapsrike er de når de aldri kan svare på et direkte spørsmål? De må alltid konferere en større leder, gjerne fra en utenlandsk menighet som er (eller burde vært) utestengt fra Norge for hatpredikering.
Selv rikskjendis og MDG-politiker Shoaib Sultan kunne ikke svare ordentlig på om homofili var en synd da han var åndelig talsmann. I 2007 sa Sultan: «Jeg mener at homofili er synd siden Koranen forbyr det.» i 2015 moderer han det til: «Det handler ikke om hva jeg synes, men noe om hva muslimske teologer har ment og mener.» Å være intellektuell er å sammenfatte mye informasjon med en skarpsindig vinkling, gjerne med vidd og et lite snev av originalitet. Originalitet er ikke ønskelig i den konservative religionen islam. De vil ikke tenke selv.
Noen av dem, som Fahad Qureshi, har vært på VG-TV og Dagsnytt 18 og forsvart islamske teorier, gitt blomsterhender til norske politikere og debattanter istedenfor sin egen utstrakte hånd. Disse «åndelige» lederne føler seg ikke forpliktet til å hjelpe noe annet enn veksten av islam. Det er hyggelig for dem at staten Norge hjelper til og ikke forventer stort av dem, samt at rike araberstater finansierer moskeer. Som for eksempel en av de siste store moskeene som ble oppført, Tauheed Islamic Centre, på Hauketo i 2013, som er støttet av regimet i Iran. Slik og enorme mengder med lignende informasjon deles av en kunnskapsrik tenketank. HRS. Tre bokstaver som muligens burde ut av alfabetet?
Rasekortet
Moræus Hanssen prøver seg til slutt med vidd og brodd: «Kanskje jeg skal gjøre som min pianolærerinne sa da vi hadde utvekslet synspunkter på politikk og desslike: «La oss gå tilbake til musikken, Ingeborg. Den er evig skjønn». Og uten rase og kjønn.»
Moræus Hanssen drar «rasekortet». Trodde det var begravet etter krigen. Det er vel knapt noen som er opptatt av raser i dag? Det er kultur og assimilering, eller mangel på det, eventuelt selvvalgt fullintegrering, som gjelder. Ikke rase. Hjelpe meg! Men dette var jo sagt en gang på 40- eller 50-tallet, da Moræus Hanssen var ung pianoelev. Så pianolærerinnen bør unnskyldes. Men hvorfor bringe det opp i debatten i 2018?
Musikk er for mange først og fremst en forlengelse av kulturell identitet. Forskjellige aldersgrupper og kjønn hører (generelt) på forskjellig type musikk. Det er kartlagt store forskjeller mellom ulike samfunnslag og den type musikk de hører på (Bordieu), og det er heller ikke universelt hvilken type musikk forskjellige kulturer hører på. Islam har aldri vært opptatt av Vestens musikk, hverken den klassiske eller den populære. Såpass burde en kulturpersonlighet som Moræus Hanssen vite, hun var tross alt sjef for Oslo musikk- og kulturskole fra 1978–1980.
Det er ikke hyggelig å realitetsorientere en av samfunnets seniorer. Men Moræus Hanssen sier selv at: «Folk på min alder burde ikke holde seg for gode til å mene på sosiale medier, for dette er vårt nye demokratiske fellesrom.» I Dagbladet går journalistene rundt med skylapper. Derfor forstår de ikke, som Moræus Hanssen, alt som er tilgjengelig av informasjon. Det må ligge utenfor det de kan se og forestille seg.