Jonas Gahr Støre (t.h.) og Masud Gharahkhani på landsmøtet i Arbeiderpartiet, 8. april 2011. Foto: Berit Roald / Scanpix

Det er han som har greid det mesterverket å hisse på seg hele kostebinderiet, blant annet leder av Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen. Han tror knapt sine egne ører, at en talsmann fra Arbeiderpartiet tar til orde for en tøffere linje i asylpolitikken. Og det også av en med innvandrerbakgrunn.

Masud Gharahkhani ble født i Iran i 1982, men familien flyktet og fikk asyl i Norge. Han vokste opp utenfor Drammen, og utdannet seg som radiograf. Etterpå jobbet han på et sykehus og ble aktiv i LO og AP. Masud begynte først i kommunalpolitikken i Drammen,  jobbet seg opp så opp i systemet og ble innvalgt på Stortinget i 2017.

– Jeg ble aldri kalt Masud fra Teheran eller Iran, men Masud fra Kopperud, så jeg ble raskt en del av lokalsamfunnet.

Masud har på kort tid gjort seg bemerket med mange «kontroversielle» utspill.

Istedenfor å fengsle barnefamilier med avslag, sett fotlenke på foreldrene. Han har foreslått asylmottak i et tredjeland. Nå vil han ha null asylsøkere. Slike utspill har pussig nok ikke blitt forbigått i stillhet. Det har skapt sure miner langt inn i de røde rekker. Særlig i slike miljøer der en helst vil feie problemer under teppet.

– Arbeiderpartiet må bli en motvekt til regjeringen og ikke konkurrere om å ha en urettferdig asylpolitikk, sier AUF-leder Mani Hussaini til NTB og tilføyer:

– Masud kan være sikker på at AUF ikke kommer til å være tause i denne prosessen. Vi skal kjempe for en bedre og mer human asylpolitikk for Norge i årene som kommer, sier AUF-lederen.

Leder av Antirasistisk senter Rune Berglund Steen kvesser sin penn og skriver følgende i Klassekampen:

– Når Gharahkhani setter asylsøkerne opp mot arbeiderklassen, er det noe av det mest nedslående jeg har lest av angivelig sosialdemokratisk retorikk.

Jeg reagerer også på denne uttalelsen: «Det er arbeiderklassen som bor i områdene hvor det blir kriminalitet og dårlige levekår fordi nyankomne ikke blir integrerte.»

Her får vi et innblikk i hvordan Rune Berglund Steen tenker, han reagerer med sinne når han får høre sannheten.

Faren Bijan Gharakhani er også AP-politiker, og har også en tendens til å banne i kirken: «Imamer som hentes til Norge må lære norsk og samfunnsfag før de får lov til å undervise barn».

Men det ser nok ut som om Masud Gharakhani er en ensom ulv i Arbeiderpartiet.

Bjørn Kjetil Sørensen skriver 5. februar følgende på Resett:

– Gharahkhani og AP står likevel ikke til troende. Utspillet kan ikke ses som annet enn et sleipt retorisk knep for å søke å fravriste FrP eierskapet til en suksessfull innvandringspolitikk med sterk støtte i folket. Det hele blir nærmest farsepreget når Gharahkhani hevder å ha fått oppmuntrende klarsignal fra Jonas Gahr Støre, mannen som for et par år siden tabbet seg ut på uansvarlig populistisk vis ved å invitere 10.000 asylsøkere fra talerstolen på APs landsmøte – til ellevill jubel fra salen, Bjørn Kjetil Sørensen legger også til:

– Så nei, Masud Gharahkhani. Jeg tror kanskje at du mener det du sier. Men aldri i verden om det splittede og kriserammede AP med alle sine fraksjoner vil stille seg bak deg i samlet flokk. Støtte til AP i dette vil nok fortsatt innebære vingling og uforutsigbarhet er jeg redd.

Dagbladet skrev en usignert kommentar om asylmottak i Afrika. I all ydmykhet begynner den slik:

– Dagbladet mener: Hensikten med forslaget er det stikk motsatte av hva som sies, det må alle vite.

Tiden vil vise om Masud vinner frem i AP, eller om han går over til FRP?

Han likner på den andre iraneren på Stortinget: Mazyar Keshvari. De er like gamle, de kom til Norge som barn, de har brettet opp ermene, tatt utdannelse og har kommet seg inn på Stortinget. Altså slike innvandrere som venstresiden motarbeider, de vil helst ha ofre: slik som Sumaya Jirde Ali. Mens Keshvari, som har bachelorgrad i Informasjon og samfunnskontakt fra BI blir kalt «husneger».