Norge bryter menneskerettighetene når barnevernet tar foreldrene fra mange barn, begrunnet med at foreldrene har «manglende omsorgsevne» og ikke med at foreldrene har vist grov omsorgssvikt. Det mener mange europeiske politikere som de siste årene har protestert mot den norske praksisen, som også har rammet deres egne statsborgere bosatt i Norge. I morgen skal Europarådets parlamentariske forsamling behandle en resolusjon fra sosialkomiteen, som går inn for en helt annen politikk enn den som følges i Norge.
Mellom linjene oser rapporten fra den parlamentariske forsamlingens sosialkomite av kritikk mot Norge, og det er ventet at denne kritikken kan komme til overflaten under debatten. Norske politikere i Europarådet har forsøkt å slukke brannen, skal vi tro Stortingets hjemmeside. Om de har klart det vil dagens debatt vise.
Som ledd i arbeidet med rapporten «Striking a balance between the best interest of the child and the need to keep families together» var forfatteren, Valeriu Ghiletchi, i Norge på informasjonsinnhentingsreise i mars i år. Han var særlig opptatt av den delen av barnevernet som omhandler omsorgsovertakelse, skriver Stortinget. En av Norges fremste kritikere av barnevernet, professor Marianne Skånland, er svært fornøyd med rapporten, men mener at tittelen er misvisende siden den antyder en konflikt mellom barnas interesser og det å holde familien sammen.
Utvalget bekrefter at barn har rett til å bli beskyttet mot alle typer vold, misbruk og forsømmelse. Men det slås fast at de også har rett til ikke å bli skilt fra foreldrene sine mot sin vilje, unntatt når det er absolutt nødvendig for barnets beste. Mye av kritikken mot det norske barnevernet er nettopp at barn blir fjernet fra sine foreldre selv om det ikke er absolutt nødvendig, på svært tynt grunnlag, ofte eksempelvis fordi barna mangler øyekontakt med foreldrene eller at foreldrene virker nervøse under lek med barna, når representanter fra barnevernet er i leiligheten og observerer.
Europarådskomiteen mener at barnevernet må gi den nødvendige støtten til familier på en riktig og positiv måte med sikte på å unngå nødvendigheten av vedtak om omsorgsovertagelse i første omgang, og tilrettelegge for familiesammenføring så snart som mulig. «Dette inkluderer behovet for å bygge bedre samarbeid med foreldrene, med henblikk på å unngå mulige feil basert på misforståelser, stereotyping og diskriminering, feil som kan være vanskelig å rette opp senere når tilliten er gått tapt,» skriver komiteen i rapporten.
Kritikerne av det norske barnevernet påpeker at det ofte gjøres vedtak om at foreldrene kun har anledning til å treffe barna noen få ganger i året, for en kort periode, og at det brukes mot foreldrene, når de søker om gjenforening med barna, at barna har mistet kontakten med foreldrene og blitt vant med sine fosterforeldre, og at det derfor er opprivende for barna å bli tatt fra fosterforeldrene og tilbakeført til sine foreldre.